Fine soldager :)

Påska har blitt tilbrakt i Trondheim og ikke på hytta, og skal ikke nekte for at det ikke var rart at vi ikke skulle til hytta i Valdres, meen, vi drar jo på lang ferie 2 påskedag, så oss er det ikke synd på :) Særlig ikke når dagene i Trondheim har vært veldig fine, med lange turer i skogen sammen med godt selskap. Langfredag ble en spesielt fin dag, uten tvil. Da var det sol hele dagen, og jeg var med oppdretterne våre på en fire timer lang skogstur med bålkos på toppen av det hele :) Min stakkars samboer var på jobb, men det er gode penger å jobbe helligdager, heldigvis :)

Thorvald og Balto, buuuusgutter :D

Snø <3 Rett og slett!

Tre fininger på tur :) Naken Sita, Balto og Thorvald i front.

Sita hopper :)

Balto hopper :)

Thorvald hopper :)

Vi fant et fint lite utkikkspunkt, og tenkte vi skulle prøve å ta et fint bilde av de tre dyra, meen, lettere sagt enn gjort. Dette ble de beste :P

Kjempetaktisk å sette den mørkeste hunden i skyggen... Jaja. Eller, rettere sagt, bare Thorvald som er i sola :P Tror alle her kunne hatt gått av litt mer sitt og bli-trening :P

Balto fikk tilslutt mark i rompa, så vi fokuserte oss på bare de to eldste, så Thorvald med sin mor. Sita er veldig veldig veldig naken, stakkar, for hun er vanligvis ikke så tynn og lita som her. Tar på å ha valper stakkar :)

Nytt forsøk med Balto, og nå gikk det :)

Ser at jeg burde klipt vekk et grantre her før jeg tok bildet, men lett å være etterpåklok :P

Baltotass begynner å bli stor gutt, nå :)

Katrine trimmer seg selv og hundene med litt løping i snø :P

Syns dette var så koselig :) Katrineoppdretter med to av sine firbeinte :)

Katrine mente at Thorvald var så mye mer fotogen enn Balto, jeg skjønner ikke hva hun snakker om, Balto er jo rett og slett vakker (han også) :)

På kvelden holdt det fine været seg, så jeg og samboer (som var ferdigjobbet), innviet faktisk grillen og tok oss grillmat. Det var kaldt, men verdt det :)

Og i går var vi skikkelig teite med Thorvald.. Men han ble søt!

Thorvald ønsker seg nok helst ny familie nå :P

I dag var vi i skogen..igjen, med oppdretterne våre, og i dag fikk også samboeren min vært med :) Hadde ikke med kameraet siden det snødde og jeg strengt tatt snart har nok bilder av disse tre lapphundene i skogen :P Tok et bilde med mobilen da...

...siden Balto og Thorvald var så helskjønne der de sto og tagg godbiter :)

I morgen blir vi alle tre hentet av oppdretterne våre, vi to tobeinte blir kjørt til flybussen og Thorvald blir med hjem til dem. Da venter det 12 dager i USA for oss, med en liten tur til San Francisco, deretter bryllup i min familie i Missouri, før vi avslutter med 4 dager i Orlando i Florida. Alt er ikke helt fastlagt enda, men vi skal stoorkose oss :)

Vi prøvde oss med at Thorvald skulle få ha på seg Arsenaldrakta som pysj når han skal til oppdretter, men der i huset er det Manchester United det går i, så mannen i huset satte ned foten der og det var rett og slett over grensen. Dette kan vi ikke forstå :P Men Thorvald skal nok slippe pysjen altså :)

Snart klar for LP1-debut..?

Tja, jeg har jo lyst til å få til debut i år. Helst i vår. Øvelsene i LP klasse 1 er ikke helt ulikt bronsemerket, men det er jo litt andre ting med det, så vi har jo litt å øve på.

1 - tannvisning: tja, Thorvald kommer verken til å trekke seg eller knurre, så så lenge han blir sittende (ingen garanti) bør vi klare 9 eller 10 her, egentlig.

2 - fellesdekk: HUFF, dette har vi ikke trent på på år og dag. Men sist vi trente lå han stort sett jevnt over godt. Dog, 2 minutter er lenge, veldig lenge. Og det kan fort være at han kommer luntende etter 45 sekunder og bare "jammen, gjøre noe, nå".. Så må finne meg noen stabile hunder vi kan trene dette med, altså. Håpløst å trene fellesdekk med andre nybegynnere. Men denne er jeg dog forberedt på å kunne skippe om jeg ikke føler meg trygg. Er så dumt å ødelegge for andre. Jeg tror jo han ligger, men tro er ikke bra nok på denne øvelsen.

Trening på fellesdekk i september i fjor.

3 - lineføring: grøss, dette er ikke en fin øvelse. For det første er jeg verdensmester i å tråkke på Thorvald, og jeg har ikke trent nok på dette, slik at alt driv er vekk. Per nå går han en halvmeter ut og bak meg.. Ikke bra. Denne var ganske fin for en stund siden, men har blitt neglisjert, og da blir jo resultatet deretter. Så, her er det bare å legge seg i selen og trene kortere strekker med høy intensitet for å få tilbake drivet. Her om dagen gikk det opp et lys for Thorvald på vendinger, så dette bør vi få på plass om ikke lenge. Det eneste positive er utgangsstillingene, de har blitt tette og kontante i det siste, det liker jeg :) Dog, på holdtene setter han seg lengre vekke. Så nei, her må det pirk til, og pirking må foregå med hjelper, helst.


Fra oktober i fjor, her er det faktisk bedre enn det er i dag, men mye å jobbe med her og.... Jeg må gå fortere, for eksempel.

4 - dekk fra holdt: bør være problemfri øvelse, men må øves på i konkurransesetting. Thorvald har en bra neddekk, og ligger nesten alltid trygt og godt :)

5 - innkalling fra sitt: en både-og-øvelse som har blitt bra i det siste. På bronsemerket fikk vi 10 på den, faktisk. Tempo er nok største aberet, men det har blitt bedre det og. Faren er om Thorvald detter ut, for da tror jeg at jeg kunne stått og hoppet opp og ned og brølt uten at han hadde kommet på innkalling. Så her blir nok fokuset det viktige. Hold det.

6 - stå under marsj: må terpes på, men egentlig en øvelse som funker for oss. Stoppene kan bli bedre og mer kontante, men han står støtt og har vel knapt brutt ståen på trening en eneste gang.

Stå under marsj-trening i fjor høst.

7 - hopp over hinder: en øvelse jeg har jobbet MYE med i det siste, siden den kun kan trenes på når vi har hinder tilgjengelig, og det har vi hatt endel. Dette begynner å bli bra. Han begynner å bli "hjernevaska" på hindret, og på økta i dag forsøkte han ikke en eneste gang å gå rundt :) Vi mangler stabilitet på avstanden, men det kommer seg.

Fra i dag, lille godklumpen :)

8 - avstandskommandering: her trodde jeg først at det var 10 meters avstand og både sitt, dekk og stå, men har i ettertid oppdaget at det bare er to meters avstand, og bare sitt og dekk :P Så da er ikke denne øvelsen så langt unna konkurranseklar allikevel. Neddekkene er som oftest fine, oppsittene kan bli bedre, men er ofte bra. Det vanskelige med denne øvelsen er nok å ha høy intensitet i konkurransen, siden denne øvelsen er sist. Da blir oppsittene ekstra vanskelige og tenker jeg.

9 - helhetsinntrykk: er jo ikke en øvelse i seg selv, men ting å tenke på her og. På bronsemerket fikk jeg mye trekk for knoting mellom øvelser, jeg fikk en dum ide om å holde Thorvald i halsbåndet mellom hver øvelse, noe som gjorde oss begge kleine og rare. Ligg unna, fikk jeg beskjed om av dommeren den gang, og hun har nok rett i det.. :P Men, Thorvald begynner fort å vase og snuse mellom øvelser, det merker jeg på trening, så vi må nok finne på noe lurt her okkesom.

Altså, ingen øvelser er perfekte enda, på samtlige øvelser trenger vi mer tempo og intensitet. For jeg vet det kan bli bedre om vi bare jobber riktig. Også trenger vi stabilitet. Når vi skal konkurrere holder det jo ikke at vi får det til på repetisjon nr 3 liksom.. Og konkurransetrening trenger vi uten tvil. Men det kommer vi jo til å bruke de første konkurransene våre på uansett :)

Litt hyggelig og da

Siste innlegg ble så trist, så må nesten veie opp med litt hyggelige ting :) Uansett takk for alle fine ord både der og på facebook :)

I helga som var var jeg og Thorvald på tur i skogen med oppdretterne hans, deres datter, og Sita, Balto og Thorvalds søster Shira. Det ble en kald, men himla fin tur, og en siste mulighet for å se Shira før hun reiste nordover igjen :) Det ble en sånn herlig tur med fire ålreite hunder som kunne gå løse hele turen, det er himmel, det :)

Hakasitas Askepott/Shira. Vakker jente :)

Thorvald leker kjekkas ^^

Shira igjen.. Tok endel bilder av henne, jeg :P

Balto og stemuttern Sita :)

Shira og Thorvald, søsknene bus :)

Gutten min <3

Shiiiira :D

Balto, Shira og Thorvald :)

Shira, igjen.

Thorvald og Balto, med snuta til Shira. Gladbikkjer :D

Dette var på lørdag, og på søndag var jeg og besøkte Elisabeth og MacLurven. Elisabeth har skrevet om dette i bloggen sin :) Men tar meg den frihet å vise frem noen av bildene lell... :P

Thorvald <3 pipeball. PIIIIIP

Jeg og Thorvald diskuterer et eller annet ^^

Veldig dårlige nyheter

Huff. Dette tror jeg blir det vanskeligste innlegget jeg har skrevet, og forhåpentligvis kommer til å skrive.

Før helga var en av halvsøstrene til Thorvald på besøk hos oppdretter, og da oppdaget de at hun gikk rart med bakføttene. Dagen etter dro de til dyrlegen for sjekk, og fikk påvist patellaluksasjon. Det er et fryktelig fancy navn, men det betyr at patellaen (kneskåla) lukserer (går ut av ledd), sånn rett og slett. Det finnes ulike grader av patellaluksasjon, og det deles opp fra 1-4, hvor det er mer alvorlig jo høyere grad det er. 0 er fri, altså at patellaen ikke kan luksere. Her står det litt om patellaluksasjon.

På bakgrunn av dette og avlsplanene på Thorvald dro jeg så raskt jeg kunne for å sjekke ham, og dessverre kunne dyrlegen påvise en lukserende patella på ham også. Undersøkelsen er i bunn og grunn veldig enkel, dyrlegen drar og klemmer på kneet og prøver å få patella til å luksere, og kan man det er lidelsen et faktum. Da er det bare å bestemme graden. Thorvald ble tilslutt klassifisert med Grad 2. Dette betyr at det er mulig å luksere patellaen, og at den ikke sklir tilbake av seg selv. Jeg syns det var rart at Thorvald skulle ha dette når vi aldri har sett halting, men det kan visst være så enkelt som at Thorvald muligens aldri har fått kneskåla ut av ledd i sitt liv, før undersøkelsen i går. Han har alltid vært brukt mye fysisk og har antageligvis god støttemuskulatur som gjør at patellaen holder seg der den skal. Men dessverre er det jo sånn at hvis man i det hele tatt kan flytte på patella har hunden lidelsen, enkelt og greit. Så enkelt, og så kjipt.

Patellaluksasjon er noe som ikke kan oppstå av skade eller feilbelastning. Når det lidelsen finnes er hele beinstillingen utviklet feil (i litt ulik grad på de ulike variantene og gradene), og dette er medfødt. PL kan forverres eller fremskyndes av skade eller feilbelastning, men det kan aldri oppstå slik. Nedarvingen er ikke enkel og man er svært usikker på den, men det virker som at det ikke er ulikt HD-nedarving, altså at det er en komplisert og polygenetisk nedarving. Enkelt sagt at det er summen av dårlige gener som utløser lidelsen, og ikke nødvendigvis hva slags tilstand foreldredyra har. Man antar at genene må ligge på begge linjene for at det skal slå ut, men man er ikke sikker på dette.

I dag ble derfor også moren til Thorvald sjekket for PL, og der fant dyrlegen Grad 1 på en fot, men fri på den andre. Han kunne også fortelle at Thorvald og Sita begge har den minst alvorlige varianten, nemlig medial luksering, at kneskåla håper ut på innsiden av foten. Lateral luksering betyr at kneskåla hopper ut på utsiden, og den er litt vanskeligere å gjøre noe med, visstnok. Men jeg er ikke hundre prosent sikker her altså. Faren til Thorvald ble også sjekket for PL i dag, men han ble heldigvis konstatert fri for lidelsen.

På bakgrunn av dette tas Thorvald ut av avl. Man vet ikke forekomsten av dette hos finsk lapphund, men uten å egentlig leite veit jeg på stående fot om 7 tilfeller, hvorav 6 har fått diagnosen siden januar 2012. En av disse er operert og er i rekonvalens så vidt jeg vet, og en er avlivd. De siste som ikke er Thorvald, mora og halvsøstra vet jeg ikke om behandles noe for det.

PL er en lidelse man ikke nødvendigvis trenger å merke noe til, de fleste oppdages ved halthet. Uten tilfellet med halvsøstra hadde neppe Thorvald og Sita blitt sjekket, siden de aldri har haltet, og det er derfor ikke sikkert at disse to noen gang hadde blitt oppdaget. Så huff. Jeg er glad vi sjekket, selv om verden er fryktelig kjip for tida.

Og når det gjelder smerter, så sier de lærde at selve lukseringa ikke er smertefull, og takk og lov for det. Problemene dukker opp ved hyppige lukseringer, for med det dannes det slitasjer og forkalkninger, og dette er smertefullt. Jo sjeldnere patella lukserer, jo bedre, med andre ord. Men det betyr at vi så definitivt skal fortsette å la Thorvald være aktiv og fysisk, og det blir få begrensninger for ham fysisk sett. Nettopp fordi det aller meste av aktivitet er til det beste her :) Dette vil si frem til vi oppdager halthet, da får vi heller ta en ny vurdering. Lille vennen skal få ha et morsomt liv, ferdig med det :)

Hadde en lang samtale med en spesialist på ortopedi hos dyr som jobber i Bergen, og hun bekreftet i stor grad alt det jeg har skrevet her, også avgjørelsen om å ta Thorvald ut av avl. Hun fortalte også mye betryggende om prognose og operasjon etc. Så det ser ikke lengre så mørkt ut som det gjorde i går :)

Selv om dette med avl var fryktelig kjipt kjenner jeg jo at det hele blir veldig sekundært nå. Det viktigste er at Thorvald nå skal fortsette å være symptomfri og smertefri. Dette har vært et stort sjokk for oss alle, og særlig for oppdretterne våre. Men nå vet vi det i alle fall, og det er jo bedre enn å ikke vite og potensielt føre denne lidelsen videre.

Vil samtidig råde flere lapphundeiere til å sjekke dette neste gang dere er inne for vaksinering/helsesjekk. Mora til Thorvald er 5 år og har aldri haltet et skritt, og Thorvald er 2 år og heller aldri haltet. Så man trenger ikke vise symptomer for å ha lidelsen, selv om de fleste tilfellene oppdages ved halting. Undersøkelsen tar ikke mer enn et par minutter, og hunden trenger ikke dopes ned eller noe. Thorvald viste ingen smerte i går, selv om dyrlegen poppet kneskåla hans inn og ut et par ganger på hver fot. Så gjør det, særlig dere med avlsplaner. Det er ikke det at man skal bli hysterisk for alt i hele verden og sjekke hunder for alt og potensielt utelukke altfor mye avlsmateriale, det er ikke det jeg sier, men det er en balansegang, og man unngår ikke slike problemer ved å lukke øynene og holde seg for ørene heller. Man aner ikke forekomsten av PL på finsk lapphund, så det er ikke i dag noen retningslinjer på hva man bør gjøre når det dukker opp tilfeller, men jeg forholder meg til det både veterinæren i går og kirurgen i dag fortalte om lidelsen. Men det er dessverre ikke til å stikke under en stol at jeg har blitt skremt nå. Dette var ikke noe gøy å oppleve, rett og slett.

Og en god nyhet er det da, NKK gikk i februar ut med at patellastatus nå etterhvert skal registreres i dogweb på lik linje med HD, AD og øyelidelser, sånn at det blir lettere å få en oversikt over utsatte linjer om folk gjør jobben med å teste :)

Verdens beste <3

Spennende tider i vente :)

Jaaa da har vi gjort det offisielt.Thorvald skal brukes i avl, og de første planene er nå ute i offentligheten :)

Den heldige utvalgte tispa heter Grubenrampens Tiva og bor i Molde. Vi møttes første gang på Sunndalsøra i april 2012, og har holdt sparodisk kontakt siden da, og i høst begynte planene om å potensielt kombinere Thorvald og Tiva i en parring å ta form. De ble begge helsetestet, og Tivas eiere kontaktet avlsrådet i NLK for å høre hva de hadde å si om parring. På den tida hadde Thorvald C som gjeldende HD-resultat, men allikevel godkjente avlsrådet parringen da de mente den hadde mye godt for seg :) I januar ble dog Thorvald røngtet HD-fri allikevel, så var det jo uansett i orden :)

I januar hadde vi besøk av Tiva med eiere for å se om hundene fungerte i lag, det besøket har jeg jo skrevet om på bloggen, og en kan jo ikke si annet enn at det var en suksess. Fyttirakkern som de kosa seg de to, turtelduene :) Ingen tvil om at kjemien var på plass mellom de to!

Så, da var jo det meste i boks, og så var det nå bare denne løpetida. Tiva er jo 3 år, og i følge eierne har hun hatt ganske jamne og forutsigbare løpetider hele livet, så DET ville jo være det minste problemet. Den var ventet i begynnelsen av mars, og fra februar av begynte de å se små tegn. Kan jo like gjerne være ønsketenkning, men hun pleier visst å bruke noen uker på å bygge seg opp. Uten om nå da.. Nå er det 21 mars blitt, og vi venter ENDA på løpetida :P Huff. Typisk altså! Tiva var på Kongsberg i mars, og da var Thorvald veldig mye mer gira på henne enn han var i januar, så vi trodde nå der at det var rett rundt hjørnet, men så feil kan man altså ta. Så vi går nå bare og venter, og venter, og venter, hehe.

På toppen av det hele reiser jeg og min samboer til USA 1 april og blir borte til den 12 april, så timingen med forsinka løpetid kunne jo nesten ikke vært verre :P Menmen. Thorvald skal passes av oppdretterne våre, som Tivas eiere har møtt flere ganger og også besøkt, så hvis løpetida kommer midt i ferien vår så har vi avtalt det slik at Tivas eiere drar og henter Thorvald der, også får han bli med dem til Molde. For en liten sexferie.. :P Men for all del, kan hende hun kniper igjen til vi er hjemme igjen også, det er umulig å vite.

Så vi håper nå at vi klarer å få til en parring nå i vår, sånn at det kan bli noen herlige sommernøster utpå Møre :)

Tiva har hjemmeside (og tilogmed fått kennelnavn!), så mer om parringen og om Tiva kan dere lese om her http://www.snofnugget.net/107635385

Men tar meg allikevel den frihet å legge inn noen bilder av vakkerjenta, lånt fra nettsida :) For hun er VIRKELIG fin altså :)

Ellers om parringen, så har vi store forhåpninger. Tiva og Thorvald er veldig like typemessige, og på NLK Trøndelag i 2012 vant de to prisen for de mest like hundene på utstillinga :) Det er flere som har sett feil av dem, hehe. Tiva er en utrolig fin tispe, hun har lang og kraftig pels, og hun er nesten like stor som Thorvald. Personlig syns jeg mange tisper er litt vel små, men Tiva er kraftig uten å virke gigastor :) Thorvald er en middels kraftig hannhund, så personlig ville jeg ikke kombinert ham med veldig spe tisper, siden jeg ikke syns lapphund skal være små og spe. Jah, nok om det. Thorvald og Tiva har noen felleslinjer bak seg, Thorvalds oldeforeldre er de samme som Tivas besteforeldre, men, vi har brukt mye tid på å hente inn informasjon bakover i stamtavlene, og det virker fint. Garantier har man aldri, selv om det ikke er noe beslektet, men det er alltid greit å ta fohåndsregler, og det har vært spennende å bli såpass godt kjent med linjene til Thorvald okkesom :) Det er ifølge avlsrådet langt ifra for tett kombinasjon, så da stoler vi på deres vurdering også :)

Helsemessig så er både Thorvald og Tiva røntget HD-fri, Tiva med A, Thorvald med B. Thorvald er fra et kull på 3 valper, hvor alle er HD-fri, totalt to B og en A. Tiva er fra et kull på 6, hvor fire stk er røntget med HD A, de to siste er ikke røntget :) Tiva er fri for prcd-PRA etter arv, og Thorvald er gentestet fri for den samme sykdommen. Det betyr at de forhåpentligvise valpene ikke engang vil kunne bli bærere av sykdommen, men alle vil være genetisk frie for den :) Tiva er øyelyst fri, Thorvald er øyelyst med mild PPM (persisterende pupillmembran) på et øye. PPM betyr at det den øyemembranen alle valper blir født medikke tilbakedannes 100%, men den ødelegger ikke synet med mindre hunden er veldig uttalt rammet. Og så lenge ikke begge hundene har PPM er det ufarlig å bruke i avl, har jeg fått lært :)

Tiva er en aktiv frøken som tilbringer mye tid ute på turer, og er mye i fjellet :) Eierne til Tiva jakter, så Tiva er titt og ofte med på hjortejakt, og bidrar også med å lete opp skadeskutte dyr, selv om hun ikke er godkjent ettersøkshund. De går ellers mye blodspor med henne, og har planer om å få henne godkjent til ettersøk.

Lånt fra eiers facebook, har har Tiva spora opp en hjort :)

Jeg har jo møtt denne tispa endel ganger nå, og jeg liker henne utrolig godt. Kunne virkelig virkelig tenkt meg en liten valp etter henne og Thorvald, men det blir nok vanskelig denne våren. Dessverre! Så vi får håpe det kommer noen i nærheten hvis kullet får se dagens lys :)

Så nå er det nå bare å vente og vente på løpetida, og få til en parring, også håpe det blir bebiser ut av det her :) Jeg lover at det kommer oppdateringer :D

Dette med avl og sånn var jo noe vi på ingen måte hadde tentk så mye på når vi kjøpte oss valp for to år siden, og ble nok tatt litt på senga når vi begynte å få forespørsler på Thorvald. Det er kjekt at så mange syns han er ålreit, og vi syns det er spennende at dette nå skal skje (hvis bare frøken luremus kunne fått løpetid nå :P) :) Vi håper vi kan bidra med friske og rasetypiske finske lapphunder med denne parringa, og at vi kan slik være med å utvikle rasen videre i en god retning :)

Så, hvis alle bare nå sender løpetidstanker i retning Molde og Tiva, så kanskje løpetida snart kan melde sin entré! Så kom igjen alle :D

Vintersol, og trekklapp :)

Tok noen bilder i sola på østlandet forrige helg, det var jo så herlig vær!

Ble god på posering etter lørdagens utstilling ^^

Det er en godbit der han leker med :P

Livet er herlig, syns Thorvald :)

Wella-reklame :P

Vel tilbake i Trondheim har det jo blitt enda mer herlig vinter her oppe, så i helga var vi ute på en fiiin skitur, med snørekjøring :)

Først en skikkelig skrytevideo! Thorvald begynner å bli nesten flink jo :) Ikke så mye TREKK, men hele videoen er jo fra en nedoverbakke da, hehe.

Også en litt flau video..

Huff. Jeg kjører ikke på ham altså, helt sant. Og ikke tryner han heller. Han ser derimot en pinne og kaster seg ned for å ta den, og glemmer at matmor kommer i full fart bak, og når han plutselig ser det skvetter han til venstre samtidig med at jeg hopper til høyre, så vi har god klaring på hverandre. Heldigvis! Er akkurat sånne her ting jeg er redd for når vi er ute og skier, men dette ble jo mer komisk enn farlig :)

Kongsberg 2013

Huff, jeg har noen innlegg på lager som jeg ikke har fått skrevet enda, men undertegnede begynte i sin første skikkelige jobb for nøyaktig 4 uker siden i dag, og har ikke det samme overskuddet som når jeg var fleksibel student lengre, så det får nok bli som det blir. Men i helga var vi på Kongsberg, og DET kan jeg ikke utsette å skrive noe om!

For en stund siden avtalte jeg med oppdretter at vi virkelig burde prøve å komme oss på Kongsberg nå i mars, siden vinterutstillinger utendørs må jo være en drøm med lappiser! Som sagt så gjort, så jeg meldte på Thorvald og hun meldte på Balto (Kaamos av Vintervidda), fortispa Kira (Lapinlumon Essi) og Thorvalds kullsøster Shira (Hakasitas Askepott), og vi avtalte å reise ned sammen :) Mamma Sita fikk bli hjemme, hun fikk valper rett før jul, og hadde nok gjort det bedre som lapsk vallhund enn finsk lapphund om hun hadde blitt med :P

Det ble endel kvelder med ringtrening (og panikk for at vi ikke har trent mer! Hjelpes, Thorvald kunne jo verken stå pent eller trave han :P ), og fredag kom vi oss alle i bilen etter endt arbeidsdag. Katrine og Hans Petter var UFATTELIG snille og dro og hentet Thorvald hjemme hos oss på dagtid, siden både jeg og samboeren min jobbet, og det ville blitt veldig sent avgårde om vi skulle reist hjem, luftet Thorvald og så kjørt sørover. Så Thorvald fikk kose seg i noen timer hos oppdretter mens vi tobeinte jobbet, heldige han :) Dermed kom vi oss raskere avgårde sørover etter jobb, og møtte reisefølget vårt på en bensinstasjon litt sør for Trondheim, de hadde bilen full av hunder, hehe. Vi fikk Kira og Thorvald over i vår bil, også var det bare å kjøre sørover, på de laange veien :) Vi hadde campinghytte i Hokksund, og det ble en god 8-timers økt i bilen :P Min stakkars samboer fikk utover i bilturen feber og halsvondt, så stemningen var på topp, hehe. Neida, det gikk så fint, vi var fremme i Hokksund litt over 2300, og fikk installert oss i hytta og lufta hunder. Det er relativt spennende med 4 voksne tobeinte og 4 firbeinte unghunder (to hanner og to tisper) samlet på 16 kvm, men heldigvis gikk det problemfritt. Thorvalds søster Shira syns de tre andre var litt vel busete, og ville ikke være med å leke, men de klarte absolutt å holde festen gåendes på egenhånd.. Flinke bikkjer... Men vi fikk nok tilslutt overtalt de til å holde kjeft og ligge stille :) ...dvs, helt til Kira fant ut sånn i 7-tida at HEEEEY det er jo lyyyyyst ute, så her må alle med og uten pels vekkes for nå er det FEST! Kira er en lykkelig sjel for å si det sånn :P Vi andre var dog av litt mer morgengrettent slag, hehe.

Vi kom oss nå avgårde og entret utstillingsplassen rett før 10, en time før oppmøtetida vår, og heer var det lapphunder så langt øyet kunne se :) Nevøsiteten min hadde kommet sakte men sikkert siden kvelden i forveien, og slo meg pang i magen når vi gikk ut av bilen. Grøss, hvorfor gjør man sånt her egentlig? :P Det er jo skummelt!

I reisefølget hadde vi en junior hann (Balto), unghund hann (Thorvald), junior tispe (Kira) og unghund tispe (Shira), så her kom det til å gå i et :) Jeg tilbød meg å stille Shira sånn at det ikke skulle bli så travelt på Katrine, så sånn ble det gjort, jeg skulle stille begge søskna :) Dette særlig fordi verken Balto, Kira eller Shira noen gang hadde sett verken innsiden eller utsiden av en utstillingsring, så det var nok greit å dele litt på det :)

Balto var derfor først ut, og han gjorde en finfin figur i en klasse som besto av to av brødrene hans og en multippel juniorvinner, hehe. Han endte med very good og sist i klassen, med en super kritikk :) Husker den ikke i hodet, men det sto noe om at han trengte å voksne inn i seg selv, og der tok nok dommeren ham på kornet. Lillestore Baltogutt altså!

Thorvald var så nestemann, og jeg var så nervøs at jeg nesten ikke visste opp og ned. Fikk litt godbiter av Katrine (Thorvald har en tanke om at det som kommer fra Katrine ALLTID er best, så derfor "bytter" vi godbiter før vi skal noe :P), og gikk inn i ringen. Og jaggu, Thorvald var så på! Jeg var helt i sjokk jeg, han var skikkelig tent og på og logret og kosa seg. Han sto støtt og fint når dommeren kom og hilste, og han trava som aldri før. Lørdag var det GØY å stille, altså, fordi Thorvald viste han han kosa seg :) Thorvald har aldri mistrivdes på utstilling, men det har mer vært sånn "okei da, nå gjør vi det her", i går virka det som han virkelig kosa seg :) Gleden og lettelsen var stor når dommeren forærte oss et rødt sløyfebånd, og etter noen runder til med løping endte vi opp som nr 2 i rekka, og vi ble tilslutt andre beste unghundhann, og fikk med oss et rosa CK-bånd på toppen av det hele :D

Det var en innmari koselig stund i ringen på toppen av det hele, jeg liker rasespesialer :) Vi hadde Birk og Håkon bak oss, så vi satt og skravlet hele tida i ringen, kjempekos!

Jeg har minimalt med bilder selv, men har vært så heldig å få stjålet villt fra Facebook :P

Tatt av Katharina :)

Katharina tok dette også, og dette er nok mitt nye favorittbilde av Thorvald på ustilling! Jeg tenkte jeg skulle være flink og gi Thorvald pauser i ringen, særlig siden det var såpass mange hunder i klassen (6 stk), dessuten vil jeg at han skal ha det gøy i ringen og ikke jobbe heeele tida. Og Thorvald pauset han, plutselig bare vrengte han seg over på rygg og bare "klø meg klø meg kløøøø meeeeg" mens han rullet og kosa seg. Søten :D

Lappehiet-gjengen klarte å fange dette øyeblikket, guttetassen sto jo ganske så pent jo :) Vi ser jo nesten proffe ut!

Marianne tok dette bildet. Synd han ikke travet på bildet, siden han travet så nydelig ellers den dagen. Jeg drømmer fortsatt om et fint travebilde av Thorvald, så om noen har noe på lur blir jeg glad :D

Nok et rullebilde, også tatt av Marianne :)

Ristebilde må jo følge rullebildet :) Igjen Marianne som er flink fotograf!

Dette fant jeg i et offentlig facebook-album, tatt av Maria Knudsen :)

Maria Knudsen igjen, Thorvald ser ut som en liten tjukkas :D

Som sagt, i unghundringen KOSA vi oss, det ser man på alle bildene syns jeg, Thorvald har jo så fin kontakt, kjempeartig :)

Når vi var så heldige å få CK ble det jo en tur til BHK, eller beste hannhundklasse :) Der var det TRANGT og tett, og hverken jeg eller Thorvald trivdes noe fra vi gikk inn i ringen, slitne var vi også. Så her var det ikke noe gøy, og vi klarte ikke å få istand samarbeidet vi hadde i unghundringen :( Vi var på toppen av det hele uheldige med hunden som sto bak oss, som knurret og knurret mens vi skulle stille oss opp (og det var begrensa hvor langt jeg kunne gå inn i rumpa på hunden foran), og under ene løperunden hoppet den plutselig på Thorvald :( Thorvald virket ikke å bry seg så hardt, heldigviis..  Jaja. Jeg ble faktisk letta når dommeren takket oss ut av ringen, for nå var det litt pause på meg, og Thorvald var ferdig for dagen :) Han fikk gå og sove ut i bilen, og jeg gikk og hentet Shira!

Fra BHK, tatt av Kjersti :) Eller "en haug med hannhunder", som hun kalte bildet :D Vi står mellom dommer og ringsekretær og prøver å få til en slags oppstilling, hehe.

I mellomtiden var Katrine inne med lille Kira, og hun endte opp med en fin rødsløyfe, men ingen plassering, i en stor juniortispeklasse :) Fine jenta!

Shira er jo kullsøstra til Thorvald, og ei herlig jente. Hun bor på en øy oppi Nordland, og treffer lite av både folk og hunder, så denne situasjonen var jo virkelig helt ny for henne. Måtte jobbe mye for å få henne med meg, men tilslutt begynte hun å varme opp såpass at vi bestemte oss for å gi henne en sjans i ringen (vi vurderte å trekke henne), og vel i ringen gikk det heldigvis greit. Jeg var igjen heldig med nabo i ringen, og havnet vedsiden av Gry og sjølveste Tjorvelorva! Jeg er heelt sikker på at Tjorvens rolige vesen hjalp til med å få Shira-mor trygg :) Shira syns dommeren var litt ekkel når han tittet på tannebisser, og hadde ikke noe lyst til å stå i ro foran dommerteltet, men trave, det kunne hun være med på, og det kunne hun :) Så tilslutt endte vi opp med en rød sløyfe på Shiramor også, og det var velfortjent for innsatsen hennes :D Så flink hun var. På siste løperunden trakk hun tilogmed i båndet og var litt ivrig, så liiitt gøy var det nok :) Men jeg må si jeg var letta når vi ble takket ut og ikke fikk noe rosa bånd her, for det var nok mer enn nok utfordring for Shira for i dag :)

Jeg har dessverre iingen bilder av Shira fra ringen, og hvis det er noen som har det ville jeg blitt kjempeglad! Hun var nr 0032, og vi sto foran Gry og Tjorven :) Om det er noen som har bilde av Lapinlumon Essi (nr 0027 i junior tispe), eller Kaamos av Vintervidda (nr 0004 i junior hannhund) tror jeg nok oppdretter blir glad også :)

Etter at Shira var ferdig var vi ferdig med alt av utstilling, så da luftet vi hundene litt :)

Fint reisefølge :) Fra venstre er Thorvald, min samboer, søte lille Kira, så Hans Petter med Baltotass, så Shira (en kan se at hun er søster til Thorvald og datter av Sita, altså!) og Katrine :)

Fikk faktisk alle fire på et bilde med litt flaks, hehe :P Busebikkjer!

Etter den lille lufteturen kjørte oppdretterne våre tilbake til Trondheim med Kira, Shira og Balto, mens vi ble igjen for å få med oss GF (generalforsamlig i Norsk Lapphundklubb), siden vi bare skulle kjøre til foreldrene mine, som bare bor halvannen time unna Kongsberg :) Samboer var fortsatt syk, så han ventet i bilen mens jeg dro på GF.

Tusen takk for alle som tok oss vel i mot på østlandet! Jeg var stressa og nervøs og fikk nok ikke snakket med halvparten av de jeg ville, og på de jeg fikk snakket med var jeg nok litt bortevekk, det var ikke med vilje :)

Og jo, må jo nesten ta med den fine kritikken til Thorvald også!

"Utmerket type. Velbygget. Kunne gjerne vært an aning høyere på bena. Vakkert hode og uttrykk. Saksebitt. Velformet bryst, sterk overlinje. God kropp og bevegelser". Dette første altså til Excellent, nr 2 i unghundklassen og en CK, dette er nå vårt 4. CK, kjempeartig at så mange dommere syns at Thorvald er verdt et Cert :) Thorvald har fått CK på 4 av 9 utstillinger, og det er jo ikke så gærent :) Han har fått cert en gang og reservecert to ganger :) Stolt jeg :D

Og NÅ er det fullt fokus på LP fremover :D Etter at vi tok bronsemerket i fjor høst må vi jo avansere, hehe, og det er fortsatt debut i klasse 1 som er planen vår 2013 :) Er spent!