God jul!

Vi har vært på en liten, men begivenhetsrik førjulsferie, og er nå tilbake i Trondheim for julefeiring :) Feriebloggen sparer jeg til romjula, men vil bare ønske dere alle en herlig, fantastisk og riktig god jul :D

Tredje adventshelga :)

Nå nærmer det seg virkelig jul! Siden jeg og samboer skal feire jul sammen i Trondheim for første gang har det blitt mye ting som må handles og fikses og styres og ordnes, så Thorvald har ikke hatt de mest spennende dagene i det siste, stakkar, og samvittigheten gnager :/ Heldigvis er han en fleksibel kar og er vant med at noen dager bare er sånn.

Men man kan smile søtt i søvne lell :)

I dag var jeg med Jenny (Poter uten grenser) på en atferdskonsultasjon med trening hun hadde for en familie som trengte hjelp med hunden sin, og da trengte de en statisthund. Siden Jennys egne hund (den finske lapphunden Grimm) dessverre er syk lurte hun på om vi kunne stille opp. Og joda, vi kunne nå prøve. Er jo mulig fjortistrynet kunne oppføre seg greit den halvtimen som trengtes :P

Oppgaven vår var ikke så komplisert, bare å holde oss på ca samme sted og gjøre hva vi ville mens de andre nærmet seg - og hell og lykke, Thorvald var jo faktisk skikkelig trenbar (til tider), så vi jobbet litt. Men mest lot jeg ham bare oppleve å sitte helt rolig å se på den andre hunden, uten å føle at han måtte stresse seg opp i tilfelle de skulle leke. Og det gikk faktisk ganske greit! Thorvald ble etterhvert såpass gira at han bare satt og rista, men han fikk til å være kontaktbar og lydhør for det, så da fikk han bare skjelve i bakbeina, hehe.

Thorvald: "plis plis pliiiis kan vi ikke gå bort til dem jeg looover å være snill og grei ååååå bli med da!!!"

In the end viste det seg at Thorvald ikke var så fryktelig skummel og egentlig sånn sett ganske ubrukelig som statist :P Menmen, de fikk nå trent endel lell, og håper nå vi fikk bidratt i en positiv retning selv om Thorvald ikke var stor og skummel nok! Og i tillegg var det kjempelærerikt for meg, siden jeg både fikk være med på muntlig gjennomgang av problematikk og mulige løsninger, og ikke minst den praktiske treninga etterpå. Alltid gøy å lære om hund!

I kveld hadde vi and til middag. Deter ikke Thorvald spesielt glad i... Eller?

 :P Altså, han er egentlig ikke veldig tiggete av seg, han har stort sett skjønt at det ender med en beskjed om å ligge stille på plassen heller enn å få ligge under bordet med oss, så han gjør dette på kommando altså. Men han var ikke spesielt vanskelig å be :P Elsker blikket hans på bildet, er ikke tvil om at han venter på at den andefettbiten samboer holder i hånda er på vei bort til munnen hans :P ..noe den var, selvsagt :)

Ny bestevenn

I dag var jeg og Thorvald og gikk tur med en helt ny hund, shibagutten Kuro på 14 måneder. Vi endte opp med å gå rundt i skogen og på jordene i 2,5 timer tilslutt, i 14 minusgrader! Kuro hadde mistet all pelsen sin, så han gikk med potesokker, men Thorvald var nå i sitt ess i denne temperaturen. Kuro har en del av shibafaktene, blant annet at føttene hans faller av om han får på potesokker, men han overlevde fordet :P Det er i alle fall lite som er mer shibatortur enn å ta på potesokker! Ellers var han en sosial, morsom og herlig fyr! Og en fantastisk fin match med Thorvald, de hadde en utrolig fin kjemi og lekte fint ilag (:

Disse to hadde aldri møttes, og møter mellom to hormonelle fjortiser har man nå aldri noen garanti for at går bra, men vi prøvde nå lell. De hilste i bånd først, og da knurret Kuro på Thorvald etter at de hadde snusa litt, så da brøyt vi bare det og begynte å gå litt istedetfor, og jeg tror ikke vi hadde kommet mer enn 3 meter før Thorvald begynte å invitere til lek og Kuro svarte med å spinne rundt av glede :P Så det møtet gikk egentlig helt supert, godt for både Thorvald og Kuro å oppleve at knurring ikke trenger å dras noe lengre eller bli til noen utfordring (: Selv om Kuro knurra så tok Thorvald det helt med ro, og hverken svarte eller trakk seg unna, han sto bare rett opp og ned og logra rolig, ingen utfordring i ham, og det var nok akkurat det Kurotass trengte for å skjønne at det ikke var noe poeng i å bølle :P

Gutt gikk løse i over halvparten av turen tror jeg, og de var kjempeflinke! Både lekte og kosa seg, og gikk rundt og snusa, og begge var knall på innkalling! Vel, ikke alltid han der min da, men Kuro hadde god innvirkning på ham, det var bra. Utrolig fine gutter i lag, gjett om de kosa seg. De dynket hverandre begge i snøen, og vi hadde nå både hvit lapphund og hvit shiba i perioder. Kuro blir litt usikker om hunder er veldig mye større enn ham, men Thorvald var akkurat passe, så det gikk veldig fint. Thorvald syns det var helt greit å få være størst igjen, etter å ha lekt mye med større hunder i det siste :P

Iogmed at hele turen foregikk i bekmørk skog i tillegg til at det var så kaldt som det var var ikke kameraet med en gang, så har dessverre ingen bilder fra turen. Men vi håper å møtes igjen, og da på dagtid, og da blir det bilder!

Men Kuro ser i alle fall slik ut (bildet er tyvlånt av Kuros eier..) (:

Og slik så Thorvald ut etter noen timer med snø, kulde og lek (:

Litt usikker på om det blikket betyr "vil mer ut", eller "la oss gå og legge oss litt" :P Det endte i alle fall med det siste, siden matmor var gjennomfrossen og trengte å ligge litt under pleddet med Thorvald på føttene...

Takk for fin tur, håper vi får gjort det igjen snart!

Besøkshundutdannelsen - siste helga, og med lapphund i kabinen (:

Nå i helga var vi på den fjerde og siste helga i løpet av besøkshundutdannelsen. Som jeg skrev i innlegget om tredje helga var ikke 7 timer lange kjøreturen hjem alene den søndagskvelden det artigste jeg har gjort, så denne gangen skulle vi fly. Iogmed at Norske Terapihundskolen har avtale med Norwegian om at deres hunder får fly i kabinen som tjenestehunder bestilte jeg plass til dette til Thorvald, i samråd med kursinstruktøren. Fikk låne et av hennes tjenestedekken, og fikk med brev fra henne om hvem vi var og hvorfor vi skulle være på flyet, koblet opp mot regnr og chipnummeret til Thorvald. Jeg hadde også med stamtavle etc. Skulle virkelig ha alt på plass, hehe.

På fredag troppet vi derfor opp på Værnes i god tid, måtte sjekke inn i skranken, og mannen tittet på Thorvald og spurte om han var servicehund. Ja svarte jeg, jeg har papirer på ham om du vil se, mens jeg var på vei ned i sekken for å finne de, men da sa han bare at det ikke var nødvendig og så sto jeg der med boardingpasset i hånden hvor det sto at her skulle servicehund være med. Jippi (: Sikkerhetskontrollen gikk også som smurt, dét har han jo vært med på før (er jo noen av gangene han har flydd i lasterom han har fått være med oss til gaten, og da har vi jo vært igjennom sikkerhetskontrollen med ham), og ene vakten der hadde masse kos til overs til en rimelig happy Thorvald (:

Pet Service Animal (:

 Ved gaten slappet han godt av, og la seg ned og slappet av på eget initiativ, og utover satt han bare rolig og tittet på de som gikk forbi. Skulle ikke tro han hadde gjort noe annet enn å henge på flyplasser (:

Tar livet med ro mens vi venter på boarding (:

Vel inne på flyet skal vi sitte på rad 2, huff trangt, tenkte jeg, men det gikk ganske greit. Jeg satt ved vinduet, også var det tomt i midten, også satt det en fremmed mann ved midtgangen. Heldigvis ELSKET denne mannen hunder, så Thorvald fikk utrolig mye kos og kjærlighet fra ham! Og grei plass til å få lagt seg ned og byttet stilling, så det var veldig greit. Han ble littegranne stressa når vi letta, men langt ifra panisk, og det kom ingen lyd. Han bare titta litt rart rundt seg og ørene snurret vel omtrent rundt for å høre på alle de rare lydene :P Vel oppe i lufta la han seg ned og slappet av nesten hele tida frem til vi startet innflygningen til Gardermoen. Dette var også litt ekkelt, og han skjalv litt og satte seg tett inntil meg, men fortsatt langt unna noe panikkartet, og ingen lyd fra ham heller. Syns han var flink jeg! Landing og letting ER jo det ekleste, og det er jo umulig for hundene å forstå hvorfor trykket blir annerledes, hvorfor de mister balansen og det at det faktisk bare er midlertidig.. Aner ikke om hunder også kan få problemer med propper i ørene, men prøvde å gi ham et par godbiter på vei opp og ned i håp om at tygging i alle fall ikke gjør det verre. Han var tilgjengelig hele veien, og virket ikke å koble helt ut på grunn av stress heller, det var betryggende å se. Han er en liten tøffing, han (:

Ser ikke ut til at han mistrives :P

Blir kosa på av sidemannen (:

Ikke så lett å se, men her har han lagt seg ned, trangt og godt :P

 På flyet var det forresten ei flyvertinne som ville lese brevet vi hadde fra kursinstruktøren, men hun var den eneste som gadd å bry seg med papirene våre, hehe. Hele veien fikk jeg skryt for å ha en utrolig flink og snill og rolig hund, og ikke minst himla pen. Og jeg er jo helt enig i det :D

Siden jeg ikke hadde bilen min nede, og måtte låne mamma og pappa sin bil hvor det ikke er hundebur endte det med at jeg ikke kjørte til og fra kursstedet denne helga, men heller bare kjørte til nærmeste togstasjon for å toge når vi skulle på kurs, Thorvaldsen trenger jo virkelig trening på det også. Han har ikke tatt så mye tog, og sist gang var jo i august 2011, da var han jo bare noen måneder gammel. Meen, det var ikke akkurat store problemet å ta tog nå allikevel, la seg nå bare ned og slappet av han. Var oppe og hilste på konduktøren eller andre passasjerer om de tok kontakt, men klokka 7 om morgenen på en lørdag eller en søndag er det ikke så mange som holder på med sånt :P

Kjekt å ikke være verdens største lapphund, for da får man nemlig god plass under togsetet (:

Denne helga her har mest fokusert på eksamenen vi skulle ha på søndag. På lørdagen hadde vi en veterinær innom som snakket om friskhet og sykdom, og hva vi burde passe spesielt godt på som brakte hunder ut til syke og svake mennesker. Både for pasientenes, hundens og vår del. Er jo sykdommer som smitter mellom hund og menneske, som det kan være greit å ha i bakhodet. Og mistenker man at man har vært hos noen smittefarlige så vask hunden godt etterpå (og før), eventuelt utsett besøket til en senere gang. Og viktigviktig, vask potene etter besøk! Institusjonsgulv er forferdelig skitne, og er bakterier der vi helst ikke vil ha opp i vår egen sofa og seng, hehe.

På vei hjem til foreldrene mine på lørdag ettermiddag bommet vi på et tog, så endte opp med å tilbringe nesten en time på Oslo S med en utrolig sliten hund, men det gikk fint. Han hadde en plan om å spre veldig mye kjærlighet rundt seg, så vi måtte diskutere litt hvorvidt alle som kommer innenfor en radius på en meter egentlig trengte å bli overøst med Thorvald-kjærlighet. Thorvald var nemlig veldig sikker på at det trengte de, men jeg var ikke fullt så enig :P Toget hjem var stappfullt, og vi måtte stå kliss oppå en newfoundlender som hadde veldig store planer om å hilse på Thorvald, jeg var ikke fullt så gira, særlig ikke på et stappfullt tog, man vet jo aldri. Den nuffen holdt på å velte en mann flere ganger i forsøk på å komme bort til Thorvald, men gikk heldigvis bra. Hadde ventet at Thorvald skulle bli rimelig krakilsk av å ikke få hilse på den hunden, men det gikk overraskende bra, slitsomt å være skolegutt, tydeligvis :P Han sov hele lørdagskvelden når vi omsider hadde kommet oss hjem, og hadde ikke sånn kjempelyst på tur, så tror nok han var sliten i hodet ja.

Herlig julestemning på Sandvika en søndagsmorgen kl 8 mens snøen laver ned (:

 Søndag var det tid for praktisk eksamen! Dette er den vanskeligste av de to eksamenene vi må gjennom, det er en teoretisk i tillegg. Besøkshundeksamen består i all hovedsak av tilgjengelighet, og det skal en god del til for å stryke. Vi skulle få karakter fra 1-6 på hvert moment, og det var 2 dommere som skulle vurdere oss. Den ene var hundeinstruktøren som vi har hatt litt på kurset, men hoveddommeren var en erfaren terapihundfører.

Vi var nr 5 som skulle inn, og jeg var jo faktisk ganske nervøs når det var vår tur merka jeg. Vi fikk ikke vite resultatene før alle hadde gjennomgått, så visste jo ikke at vi sto før da, men jeg hadde en god feeling - og joda, vi besto! Jevnt over svært gode karakterer, men vi har et forbedringspotensiale. Vårt store svake punkt er lineføring, det visste jeg godt på forhånd, så må innrømme at jeg ikke orket å gjøre mitt beste der :P Det lå masse nysnø på plassen vi skulle gå, og Thorvald blir alltid intenst snusete da, for snø er så gøy. Huff, må vel få det litt under kontroll. Okkesom, her er resultatene våre:

Første del

Andre del

Vet ikke hvor tydelig det er, men vi fikk kun karakterer fra 4 og opp (6 er best). Fikk to 4'ere, på lineføring (hadde forventet strengere karakter), og på det å ta godbit pent. Dette hadde vi ikke øvd så mye på, siden Thorvald egentlig ikke pleier å ta godbiter fra fremmede, men dommeren hadde innmari gode godbiter, så da ble det litt gnaging på fingertuppene før han heller satte seg og ventet pent.. Ellers var det bare 5ere og 6ere resten, kjempefornøyd! Fikk masse skryt for Thorvald ellers, han er en rolig, herlig og velbalansert hund. Til tross for at han var ekstremt snusete under hele prøven (sikkert delvis fordi jeg var nervøs, og delvis fordi den foregikk i resepsjonen på en dyrebutikk/veterinærkontor), fikk jeg til og jobbe med ham, og det var utrolig bra sa de. Han er en hannhund med fortsatt fluer i hodet, men han har godt potensiale, og instruktøren tror vi kommer til å gjøre en god jobb ute på institusjoner - det håper jeg hun får rett i :D

Etter at vi hadde gjennomført eksamen, og før vi fikk resultatet, var jeg og en annen kursdeltaker ute med hundene våre og lot de få leke, siden vi hadde hatt en mistanke om at disse to hadde en god kjemi, og fant ut at å få slippe løs litt utendørs var en passende premie etter eksamen - og det var det! Hunden vi slapp med er en puddelmiks på 2,5 år som heter Ludvig, en voldsom, overlykkelig sak, men han og Thorvald gikk godt overens (: Glemte dessverre mobilen min inne når vi gikk ut, for det møtet skulle jeg virkelig fått filmet. Utrolig morsomt å la de eeendelig få ha det gøy i lag :D

Inne fra lekedate, Thorvald vil leke meeer med Ludvig..

"Humpf..!"

Såå, da var den verste delen av eksamen bestått! Egentlig skulle vi ikke få fårt eget tjenestedekken før alt var bestått, men siden vi skulle fly samme dag måtte vi nesten få vårt, så instruktøren kunne få tilbake hennes, så da kunne jeg jo ikke dy meg. MÅTTE jo sjekke om det passet (selv om det er sydd på mål..) :P

Ser bra stolt ut da :D Står "Besøkshund" på sidene, også er det logoen til Norske Terapihundskolen på toppen. Bakpå dekkenet er det en ring til å feste et ekstra bånd i, kjekt hvis man er ute på tur med en pasient, så kan pasienten ha et eget bånd festet i dekkenet, mens jeg har et bånd festet i halsbåndet (:

På toget hjem på søndagen var det mange som snakket med oss, blant annet hadde jeg en periode en fireårig gutt sittende i fanget mitt mens han klappet Thorvald :P Hehe. Også var det ei dame som fortalte at hun hadde en labrador som het Thorvald! Den døde for 10 år siden, men hun ble kjempeglad over å få høre at det fantes andre hunder med det navnet. Er jo et fantastisk navn, tross alt!

På flyturen hjem fra Gardermoen var jeg litt for seint til innsjekken, men gikk fint, fikk være med for det. Denne gangen hadde jeg booket plass på rad 1 i håp om at det skulle være god plass der. Men, der tok jeg feil, gitt, der var det om mulig ENDA trangere enn sånn vi satt på rad 2. Thorvald hadde ikke plass til å legge seg ned en gang! Når vi satt på rad 2 var jo for det første setet vedsiden av ledig, og for det andre kan han jo legge seg litt innunder setet foran, men på rad 1 er det jo tett vegg, og det satt folk vedsiden av :/ Huff, stakkars Thorvald, han var så utrolig trøtt og sliten, at han omtrent sovnet sittende :/ Tror nok han hadde tatt flyturen enda mer med ro om han hadde fått lagt seg ned, men den gang ei. Han lå i et lite kvarter, damen som satt vedsiden av oss var veldig snill, så han fikk ligge litt med hodet på føttene hennes, men han fikk tydeligvis ikke helt til å ligge behagelig.

Så sånn satt vi, trangt og godt, gitt :P Rimelig misfornøyd blikk på ham der, stakkar lille :/

Midt i en gjesp :P Laaang tunge!

Alt i alt en super helg! Er glad for at flyturene gikk så fint, han er ikke så reint gærent miljøsterk han Thorvald altså. Og utrolig artig å bestå den praktiske eksamenen! Den teoretiske eksamenen hadde jeg i kveld, den var en hjemmeeksamen vi fikk 2 timer på, så det ble noen hektiske to timer med skriving tidligere i kveld, men leverte 7 minutter før fristen, og tror nok jeg har bestått den og. Det var vi vite før fredag en gang - og om den går i boks er vi en godkjent besøkshundekvipasje for Norske Terapihundskolen! (: Har finni oss et sted vi har tenkt til å gå på besøk frem til vi begynner på del 2, terapihund, siden vi trenger praksis før vi kan starte der, men det ser per nå ut som at vi får begynt på del 2 allerede i februar. Så det blir artig, og spennende! Del 2 er nok endel vanskeligere enn det her har vært, både teoretisk og praktisk, men vi er klare for en utfordring vi (:

Poseringer og et mystisk tre i skogen

Det hender Thorvald er fin i skogen.. Og jeg har en tendens til å be ham hoppe opp på ting for å posere, så nå pleier han å leite etter høye ting å stå på hver gang jeg stopper opp mens vi går på tur :P

Er ikke aaaalltid han må stå oppå ting da, det hender han bare må stå stille..

Eller sitte oppå ting.. :P

Stakkars jævel, godt han er en tålmodig sjel :P

Heromdagen fant Thorvald et merkelig tre i skogen..

Snusesnuse...  Her lukta det jaggu godt?!

Merkelige greier

Dette lukta da iiinnmari godt!

Jaggu, jeg trur det er pølse!

Det VAR pølse!!

*smatt smatt*

Godbitsøk I trær var noe Thorvald syns var innmari gøy, så det må jeg huske å gjøre flere ganger (:

En lapphund og hans roadkill - og gode nyheter

Først - i dag fikk jeg en hyggelig mail fra Optigen borti statene, tittelen var "Thorvald DNA Test Report", og i den der sto det følgende:
"Genotype of your dog is NORMAL/CLEAR.
Risk for developing prcd-PRA: This dog will never develop the prcd form of PRA (progressive rod-cone degeneration form of Progressive Retinal Atrophy).
Significance for breeding: Genetically Normal/Clear dogs can be bred to any dog and will produce no pups affected with the prcd form of PRA"

Hurra hurra hurra :D Jeg må vente på papirutgaven samt sende det inn selv før NKK får registrert det på dogweb, men han er i alle fall FRI :D

Helsestatusen til Thorvald er da som følger;
HD C på høyre side. Men vi har nå bestemt oss for at vi SKAL rerøntge. Veterinæren vår ble nesten sint når jeg ringte og fortalte det, og at hun har sett dårligere hofter enn hans bli frirøntget. Så nå venter vi på at vi får lov til å rerøntge (må vente et halvår). Og i mellomtiden har begge kullsøsknene hans blitt frirøntget, Shira med A-hofter og MacLurven med B-hofter (:

Han ble øyelyst med alt i orden (med unntak av PPM) i oktober i år.

Ellers tok jeg meg fri i går, så fikk mulighet til å gå tur med Thorvaldsen på dagtid, og da ble kameraet med. Førjulstid er fint det altså, men jeg gleder meg til vi bikker 2013 og får lysere dager, for jeg er ikke flink nok til å knote med det lyset som er nå :P I Trondheim har vi ingen snø, men vi har 8 minus og frost da, så vi kan jo late som.. Ellernoe.

Gedigent bilderas (håper dere liker lapphund-i-skogen-bilder..):

Syns de neste to bildene viser rimelig godt hvor mye et bilde kan lyve i forhold til hvordan hunden våre ser ut:

Tjukkas-Thorvald

Tynnas-Thorvald

Bildene er tatt samme dag, samme tur og med, tja, kanskje en times mellomrom, hehe.

Er man gutt, så er man gutt...

....og da må man jo sparke opp halve skogen etterpå! :p

Jeg hadde med en av de absolutt favorittlekene til Thorvald ut på tur - nemlig skinneezen hans. Skinneez er lange bamser uten fyll med pip i hver ende, ser litt ut som et påkjørt dyr (derav kallenavnet roadkill), fine til drakamp, men ikke tyggeleke akkurat. Thorvald absolutt ELSKER sin. Dette er nr 2, den første vi hadde, en rev, avgikk med døden etter at vi glemte den klissvåt i en pose i en hel helg, da ville jeg ikke ta i den (selv om Thorvald nok hadde digget den enda mer). Nå har vi en vaskebjørn. Og Thorvald gjør det meste som kan tenkes for å få leke med roadkillet sitt, han:

Det er lettest å holde blikommando om man ser vekk fra det som frister :P

Men i dag skulle Thorvald få leke heeelt fritt, så skulle jeg ta bilder istedetfor. Og han var ikke vond å be (:

"Kom igjen, lek med meg, da"

Et bilde sier mer enn tusen ord? Dette sier lykke (:

Snutelås!

Høy manke :P