søndag 6. mai 2012

Sporkurs

I helga har vi vært på sporkurs i regi av Trondheim Hundeskole! Det har vært kjempeartig, og utrolig slitsomt for to- og firbeinte :D

Lørdagen var det i all hovedsak teori, hvor vi fikk lære om læringsmetoder og sporteori, og litt praktiske ting om spor (underlag, alder, værforhold, ulike typer spor etc). Hundene stakkar måtte vente i bilen, men det var heldigvis overskyet og kjølig, så det gikk greit. På kurset skulle vi gå menneskespor; med eller uten synspåvirkning (at hunden ser at noen går for å gjemme seg, og derfor blir mer gira på å starte sporet), med eller uten godbiter i sporet, eller med eller uten slepespor (slepespor er greit for de som virkelig trengte motivasjon). Etter lunsj var det ut på tur i grupper, for å prøve å legge et spor hver. Thorvald var nr 2 ut på vår gruppe, og samboer skulle gå og gjemme seg, så vi skulle prøve oss med kun synspåvirkning og ikke noe annen hjelp i sporet. Klomsemeg presterte å glippe en ekstremt høymotivert Thorvald når jeg skulle koble om til sporline, så Thorvald føyk etter samboer, spinnvill av lykke over å få gå og leite etter han :P Litt banning og flauhet fra meg, og vi prøvde igjen. Bestemte oss for å bare prøve med samme sporstart, selv om det ble mye kluss i starten. Thorvald trengte ihvertfall ikke noe mer motivasjon for å lete etter matfar, det var sikkert og visst :P Det var ganske interessant å se når vi så omsider kunne starte, for Thorvald burna avgårde i 5 gir frem til der han hadde finni samboer sist (helt i starten av sporet), og ble helt perpleks av å ikke finne ham.Titta rundt seg, satte seg og så på meg og peip litt, og snusa forvirra rundt. Fikk beskjed om av instruktør om å ta noen skritt frem til der sporet var reinere, og jaggu fikk han ikke plutselig ferten, og da var det tilbake på 5. gir (med meg hengende etter så godt jeg kunne i frykt for sporlinebrannsår :P), sporet gikk over en bekk, men det var ikke noe problem, og han sporet ganske godt. Samboer hadde med en åpen boks med kattemat, og når vi nærmet oss kunne tilogmed jeg lukte kattematen, så da var det ikke noe vits i å spore lengre for Thorvald :P Men han fant samboer, og var godt fornøyd med det. Figurant i sporet er i alle fall fryktelig god motivasjon for Thorvald. Jeg er fryktelig dårlig på å måle avstand, men dette var ikke et langt spor. 50 meter kanskje?

I dag, søndag, skulle vi møtes på nytt sted, og spore hele dagen, paret to og to hunder som vi skulle jobbe i team med. Vi startet likt som i går, for å ikke ha for vanskelig, altså med synspåvirkning, og med meg i enden med kattemat denne gangen. Jeg rakk ikke akkurat å gjemme meg veldig lenge før jeg hørte pesing og ble overfalt av en lykkelig Thorvald (vet ikke om det var meg eller kattematen han var mest gira på, men :P). Han hadde dog en helt ekstrem fart, igjen, så vi måtte begynne å gjøre ting litt vanskeligere, så på neste spor fikk han en vinkel, men fortsatt synspåvirkning og figurant (samboer) i sporet. Farten på dette sporet var også helt vill, og han gikk mest på måfå, fordi han var superdupergira. Spora litt på slutten, men det var mest gjetting. Så vi bestemte oss for å kutte synspåvirkning (han trenger ikke mere motivasjon :P), samt la sporet ligge i minst en halvtime. Helt ferske spor lukter MYE, og lukta blir også veldig spredt. På menneskespor er det visstnok optimalt med lukt (fortsatt mye lukt, men luktene har landa litt mer og det er ikke lukter overalt) etter 30 minutter, og før 4-5 timer. Så dette sporet gikk endel bedre, og farten var bedre (= roligere). Godt å se!

Etter lunsj flytta vi oss til nytt sporområde, og det ble et spor på hver hund i nytt terreng (myr fremfor skog). Denne gangen var det ikke synspåvirkning, sporet var over 30 minutt gammelt, og det var kun kattemat i enden, ikke samboer. Denne gangen skulle jeg gå. Thorvald sleit skikkelig med sporopptaket denne gangen, han var møkksliten stakkar, og det var folk rundt på alle kanter, og foran oss gikk det sti hvor andre kursdeltakere gikk frem og tilbake med hunder. Kjempeforstyrrelse, og det var vanskelig å få fokus. Men etter å ha gått frem og tilbake der jeg visste sporet var i noen meter fikk han vips ferten, og spora som en drøm de siste meterne (kanskje 15-25? Jeg er latterlig dårlig på avstand, så aner ikke) frem til kattemathaugen i enden. Herlig! Det var godt at vi fikk avslutta bra, for ellers hadde det vært en kjedelig slutt på kurset, det er jo viktig å avslutte på topp og med en god opplevelse, men det er vanskelig når hundene blir mer og mer slitne.

Jeg gleder meg i alle fall til å fortsette mer med dette på egen hånd, for syns det er en innmari artig aktivitet. Vi prøvde bare menneskespor nå, men har store planer om å få kjøpt blod, og prøve blodspor også. Men først blir det nok et par enkle menneskespor på jordene eller skogen rundt her, for å øve litt på sporopptaket i litt roligere omgivelser og uten at Thorvald er så sliten (1, maks 2 spor per dag er egentlig optimalt ifølge instruktørene, hun ene driver blant annet å trener opp redningshund, så hun gjør jo dette endel. Og Thorvald gikk jo 4 spor på søndagen, samt at han fikk sitt første dagen før, så det var jo ikke så rart hodet var fullt). Har allerede noen å trene med som vi skal avtale treningsavtaler med, og det er også en sporgruppe på hundeskolen som arrangerer treninger annenhver uke, som er åpen for alle som har gått sporkurs der. Artig med enda en ny aktivitet vi kan øve oss på :D

Jeg glemte helt å ta bilder, så jeg har ikke så mye å skryte av der, dessverre, men fikk i alle fall dokumentert at samboer klarer å gå opp spor til meg og Thorvald :P

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar