| På vei til sporområdet, fin høstskog (: |
| Høstidyll i Trondheim (: |
| "MERE MERE!!!!" Han hadde tilogmed blod på nesa, hehe, men det synes ikke på bildet. |
Etter sporinga tok vi oss en liten rusletur, før vi dro opp til snuplassen "våres" for å trene litt LP. Heeelt fri klarte jeg nemlig ikke å gi oss, for merker nervøsiteten min for denne prøven. Når man konkurrerer i de ulike klassene har man lov til å nulle en øvelse (altså å hoppe over eller få strykkarakter), men man kan fortsatt fullføre resten og tilogmed få et opprykk om resten av øvelsene er gode nok. Det kan man IKKE på bronsemerket, man må få 5 poeng eller mer på hver eneste øvelse (10 er maks).. Så dette skjønner jeg ikke hvorfor jeg har begitt meg ut på :P
Men, trente ikke så lenge med knøttet, og jobbet egentlig bare med én av øvelsene, nemlig stå under marsj, og jaggu, den begynner å ligne på noe vi kan dukke opp på prøven med OG få ståkarakter på den! Jeg liker veldig godt å filme når vi trener, for det lærer jeg masse av, så slik ser øvelsen "stå under marsj" ut for oss per i går (:
Optimalt sett skal jeg ikke trenge håndsignal (kun verbal kommando), han skal også stoppe momentant, ikke rusle 3-4 skritt ekstra. MEN, dette er nok til å stå, mer enn nok. Det er viktigere at han blir stående etter at han har stoppet, siden hvis han først begynner å røre seg der stryker man lett. Hunden har lov til å bevege seg 2 hundelengder, men det er jo egentlig ikke så mye. Videre skal jeg i konkurransesettingen gå lengre vekk enn jeg gjorde, jeg skal gå hele 15 meter (det var ikke plass til det her), snu meg og stoppe og vente, før jeg går tilbake og rundt hunden (slik jeg gjør), går inntil hunden og tar ham med meg videre i fot. Den siste biten er ikke det vi har sliti mest med, vi sliter med å bli stående når jeg er lengst vekk, men det kommer seg. Hurra altså! Ser jo på videoen at han står veldig stødig og fint, og det gleder meg (: Da var det bare å få til det å kunne gå hele 15 meter, samt alle de andre øvelsene.. Sukk..
Jeg synes det var litt moro å se at halen hans ramler ned når du går fra han. Akkurat som han sier: "mamma, ikke gå fra meg da!" :) Men han står jo stødig som en påle! :)
SvarSlettHehe, ja, la merke til den jeg også :P Halen er en veldig kjekk humørmåler; hale opp = artig artig artig, hale ned = kjedeliiiiig... Godt å se han trives med å være MED meg til tider og da, hehe.
Slett