planer i knas..

..okei, ikke så alvorlig, men det kjentes litt sånn ut! Hadde sett frem til en fin helg med masse turer i skogen, riktignok spådd storm her i området, men det er litt kos med sånt vær også. Men slik skulle det ikke bli, torsdag kveld var jeg ute på tur med Thorvald. Jeg har rotet bort broddene mine i flyttinga og ikke giddi å kjøpt nye, og skulle gå ned en bratt bakke hvor det var regelrett skøytebane, okai tenkte jeg, og gikk på vegskulderen istedetfor siden jeg ikke skulle dette. Litt over halvveis ned bakken sklir jeg/snubler jeg og tryner så det synger, smeller høyre kne i asfalten og venstre kne finner en stor og fin stein.. Makan. Var ikke mye fine ord som kom ut fra meg i det øyeblikket, mens tårene sprutet. Å slå knær er vondt altså! Thorvald satt nå bare og tittet på meg og skakket hodet fra side til side og kunne ikke helt forstå hvorfor matmor lå på bakken og grein og bannet :P Jaja, samboer var på jobb, så jeg var jo ute aleine, og hadde halvannet km å gå hjem. Kjempegreier. Bannet og grein om hverandre mens jeg stabbet meg hjemover, og stakkars stakkars Thorvald har vel aldri fått så mye kjeft hver gang han i det hele tatt var i nærheten av å trekke i båndet.. Huff. Så siden da har jeg ikke helt vært i form til tur, jeg har måttet bruke kneet hver dag, men noe særlig langtur har jeg virkelig ikke vært i stand til.

(siden jeg kunne bevege beinet og stå på det er det ikke noe annet å gjøre enn smertelindring og å vente på at det går over sies det)

Så helga ble brukt til dette:

og til å studere det stadig mer fargerike kneet mitt :P Takk og lov er Thorvald en tålmodig sjel som lar seg slite ut på andre måter enn lange turer i skog og mark.

Er fortsatt ikke bra i kneet, men det er betraktelig bedre. Klarte å gå en liten tur på søndag, men i dag har jeg ikke gått mer enn jeg må. I morgen tror jeg at jeg skal karre meg på en liten tur igjen, nå er jeg lei av å være lenket til sofaen :P

Satser på mer spennende oppdatering snart.. :P