Bare et lite bilde av finegutta:
Men ja, vi har jo vært på kurs! Dette var kombinert passeringstrening/gå pent i bånd, hvor man skulle trene på det man trengte mest. Pga uforutsette hendelser ble vi eneste deltakere, og var dermed så heldige å få privatundervisning! Først var det teoridel om hvordan hunder lærer best, hvorfor hunder trekker i bånd og hvordan en kan unngå det. Veldig ålreit, og fikk også med skriftlig sammendrag av dette. Jeg har lest mye av dette fra før av, men det er alltid greit å få en oppfriskning! Deretter gikk vi ut og trente litt, siden vi var eneste deltakere fikk vi låne en hund av hun som vi lånte lokale av for å trene litt, og det gikk forsåvidt ganske greit. Den fremmede hunden (her var det da null hilsing de i mellom, de så hverandre kun på lang avstand, men både den fremmede hunden og Thorvald var mere enn hilseklare, hehe) satt på good avstand (jeg er veldig dårlig på øyemål, men litt over 20 meter, kanskje), men sånn at de så hverandre mens jeg og Thorvald gikk mot den. Hvis Thorvald trakk så skulle jeg altså stoppe (vi har brukt stopp-metoden fra dag 1, så han setter seg stort sett automatisk når båndet blir stramt, noe som er veldig greit), og vente på kontakt, som jeg da belønnet mye. Tok da å lokket han til meg (brøt sitten og øyekontakten med hunden), og lot ham da gå en runde rundt meg slik at han kom opp på venstre side av meg igjen, hvor jeg så kunne belønne for riktig posisjon og ikke-trekking igjen. Begynte han å trekke var det samme om igjen, så mange ganger som det trengtes. Hvis han satt i 5 sekunder eller mer og stirret på hunden uten å gi kontakt, så skulle jeg bare dra ham med meg bakover (altså at jeg snudde og gikk), og belønnet ham med en gang han var i riktig posisjon ved min venstre side, før vi da snudde med ham i riktig posisjon, og fortsatte å gå mot den fremmede hunden igjen. Dette gikk faktisk ganske så bra, og vi kom, tja, kanskje litt over halve distansen, før den andre hunden måtte dra, så det var dumt :/
Men, da pakket vi med oss Thorvald, og dro hjem til Jenny, for å sjekke om en virkelig utfordring kunne gå - nemlig passering av Grimm! Det vanskeligste for Thorvald å passere er nemlig hunder som han kjenner, som han har lekt med tidligere og ihvertfall hvis DE inviterer til lek, da er han lost :P Så Grimm ville bli en kjempeutfordring, fant vi ut. Selv om Thorvald bare har vært der Grimm bor et par ganger var han spinnvill av glede idet vi gikk ut av bilen, og selv om vi sto delvis gjemt bak en brøytekant merket begge guttene at den andre var der, for det var gledeshyl og gledespip fra begge det sekundet Grimm kom utenfor :P De fikk ikke lov å hilse, og vi startet likt som vi gjorde med den andre hunden. Grimm satt stille, og vi øvde oss på å gå mot ham med slakt bånd. Vi brukte samme teknikk som tidligere, men da kravene var MYE høyere enn tidligere tok jeg også å la et par godbiter på bakken for å bryte blikket han hadde i Grimms retning, slik at han ikke skulle bli så fiksert på at verdensbestelekekompiserjodeeeeeer. Dette funket veldig bra, så tilslutt var vi faktisk på bare et par meters avstand. Noe som var helt supert! Grimm stakkar var fra seg av å bare måtte sitte der, så hans frustrasjonspiping var en ekstra distraktor for Thorvalden, men det gikk veldig bra fordet. Grimm er vanligvis en sindig og rolig kar, så at han er glad i Thorvald (og at det er gjensidig) er det ikke akkurat noen tvil om :P Når vi kom på et par-tre meters hold begynte vi med litt møtetrening, hvor vi møttes på et par-tre meters avstand (med hundene ytterst), og jeg byttet på å belønne direkte (OFTE, vi snakker maskingeværfart her, noe som er viktig i starten) og å legge noen godbiter på bakken. Dette gikk innmari bra, og det var nok mye fordi Thorvald var sliten og begynte å venne seg til situasjonen, men også fordi vi fikk jobbet riktig med dette!
Når vi ga oss hadde vi (inkl teori og biltur) jobbet i mellom 2 og 2,5 timer, så da var det på tide å gi seg. Også fordi det gikk så utrolig bra, og da er det bra (men vanskelig) å gi seg :P Siden jeg var lur og tenkte jeg skulle busse istedetfor å ta bilen i dag (for å bruke hodet til Thorvald litt ekstra) endte vi opp med å være borte fra litt før kl 17 til litt før kl 22. Laang kveld på oss, for å si det sånn! Thorvald orket knapt halve middagen sin før han parkerte GODT i sofaen, og tror han kommer til å være god og sliten til langt utpå morgendagen nå. Til neste gang skal Jenny skrive oppsummering av timen vi hadde i dag, samt treningstips til videre, som vi skal øve oss masse på. Jeg gleder meg :D Jeg har ikke sett på passeringene våre tidligere som noe problem, men jeg syns det er fint å jobbe med sånt under bistand fra alle. Selv om jeg "kan" teorien bak å få en hund som er god på passeringer, er det uvurderlig å kunne ha noen andres øyne på seg når man holder på. Jenny er utrolig flink til å se hva jeg gjør riktig og feil, og tips til hvordan det kan bli enda bedre. Blant annet har jeg fått jobbet MASSE med timingen min, for den er ikke alltid på topp... Med andre ord utrolig fornøyd etter i kveld! Selv om Thorvald er en veldig grei hund som vi ikke har mange problemer med, er han jo en sånn gledesball når det kommer til andre hundemøter, som jeg jo liker, men det er greit å kunne temme den gleden iblant. Det er ikke alltid kult med en sprettballkenguruhund som piper og hopper og spretter :P Dog, jeg velger det fremfor fryktaggressiv utagering anyday!
Kurs er gøy :D Skulle gjerne hatt bilder, men siden vi stort sett holdt på ute etter at det var mørkt, og at vi bare var to mennesker med to hunder, så var det nok å holde fingrene i. Dere får se det for dere istedetfor ^^
Hvordan går det med passeringer for dere?
Tusen takk for tips om inntrening på å ikke dra i kobbelet! Jeg har vært forferdelig dårlig der, men prøver å rette opp i feilene.
SvarSlettPasseringer går ganske greit med Nairo. Men nå sammenligner jeg med hvordan jeg hadde det med forrige hund, og med han gikk det ikke greit, så alt er bedre enn det :)
Ja, vi har brukt stopp-metoden siden vi først begynte å gå i bånd med ham, så han er ganske flink til å gå i bånd ellers - bare utenom hundemøter og andre høystressituasjoner (eksempelvis løpetidlukter), og der har vi rett og slett ikke klart å komme oss videre. Men den derre snurre rundt + legge godbiter på bakken gjorde underverker i går, så gleder meg til å prøve den i "virkelige" situasjoner :D
SlettHehe, jeg og er fra før av vant med en 45 kgs hund som ALDRI gikk fint i bånd (åh, kjenner fortsatt smertene i skuldre og albue :P), så jeg anser ikke akkurat "problemene" våre som problemer, jeg er bare glad det går så bra ellers :P
For en ressurs du har i Jenny, også så gøy å bli skikkelig bortskjemt med privattime:o)) Det høres jo ut som om dere hadde en flott og lærerrik time (eller flere:o) i går. Passeringstrening er, i mine øyne, veldig viktig å trene på! Jeg har trent og trent, men oppnådd få resultater dessverre. Det er ett eller annet jeg gjør som gjør at hundene reagerer voldsomt. De er nemlig (og irriterende nok) ikke sånn med samboeren min. Jeg forsøker å virke avslappet, men spenningen stråler nok ut av meg, for selv Milli (den eldste) utagerer veldig. Det skal tilføyes at jeg ER anstrengt når vi møter andre hunder, og det logger de umiddelbart (selvom jeg synes jeg fortjener en Oscar eller to:o)
SvarSlettSå koselig med Thorvald og Grimm som er skikkelig gode venner. De får sikkert mye glede (og nytte av hverandre:o)
Ja, jeg er helt utrolig heldig! Jenny er kunnskapsrik OG flink til å lære bort, super kombinasjon det :D Og utrolig flink til å motivere når jeg ellers har lyst til å bære med meg den pipende fillebikkja og grave oss begge ned :P
SlettPasseringer er blant det viktigste syns jeg og, men utrolig vanskelig å få trent ordentlig på. Ihvertfall på tur hjemme så kommer vi oss sjeldent på lang nok avstand til at vi i det hele tatt får trent (stressnivået blir så høyt av gleden at det er umulig å nå inn), og en god del slipper hundene bortpå uansett om jeg sier "nei vi trener".. Toppen var ei dame som slapp begge sine bort på Thorvald enda jeg sto og ropte "HAN HAR LUUUUUUS" (noe som antageligvis var sant, dog hadde han blitt behandlet så var sikkert ikke smittefarlig lengre), i tillegg sto jeg også langt inne i en fremmed innkjørsel og holdt ham fast helt inntil meg.. Oppgitt. Er det rart hunden min blir supergira når han ser andre? :P
Huff, så kjedelig da :/ Hvordan utagerer de? Og er sikkert ikke umulig at de merker anspentheten din, til tross for Oscar-spilleferdighetene ^^ Hunder er jo ganske rå på å plukke opp sånt, så mulig de vil beskytte stakkars, anspente matmor? Du kan jo prøve noen av teknikkene jeg har beskrevet her, og prøv å få trent kontrollert der du kan ha god avstand i mellom i starten? Evt får du ta deg en ukes ferie i Trondheim og ha timer med Jenny ;D Kan stille opp som statister vi :D Det som også er positivt med at du faktisk får en "jobb" under passeringer (sånn utover å holde hardt i båndet :P ) er at det kan være at du glemmer å være anspent?!
Det er viktig med gode hundekompiser når man ellers er alenehund! Men syntes synd på begge to i går, de er jo vant med at det er SÅ gøy når de er sammen, men i går var det nok ganske kjipt :P
Noen hundeeiere er helt på trynet. Det er ingen selvfølge at alle skal hilse. På en måte er jeg heldig, vi har sau, og det er MYE folk på Tjøme om sommeren, jeg er kjent som den sureste heksa på øya når det gjelder løsbikkjer, så vi slipper heldigvis lett unna;o)
SlettBegge to henger i båndet og "brølebjeffer". Jeg har forsøkt på lang avstand, på kort avstand, gå helt ut av syne (det hjelper da:o) med foring av godbiter med masse ros når det går bra, hvilket ikke er så ofte, for jeg får ikke kontakt med dem i det hele tatt (hvis jeg ikke fjerner oss helt). Er veldig heldig jeg også og har "Hilde hundetrener" jeg kan spørre til råds, hennes råd har vært gode, men problemet sitter nok i min ende av koblene er jeg redd. Nå har jeg kommet til at "det får bare være sånn". Irriterende, men sant:o) Og jeg har forsøkt med mange forskjellige godbiter, ingen er gode nok dessverre.....
Ja, ja, dette ble mye negativt om de fine jentene mine da. De er herlige altså, men vi har et problem med passeringer, ellers har vi det stort sett fint (bare ikke de gangene Tjorven stikker av og blir "løsbikkje" som jeg er så sint på her ute....., men nå invaderes vi snart av folk, så da tenker jeg at de får sosialisert seg mye, mye mer.....:o).
Gry, Leo er også veldig forskjellig når han går med meg og med Håvard, jeg klager på dyret som are er teit, og Håvard skjønner ikke hvorfor for med an er han stort sett flink :p han plukker nok opp at jeg ikke er helt avslappet :p
SlettTakk for innlegget Ellen, prøvde å snurre rundt i dag, og ikke bare stoppe (da setter han seg og piper og synes synd på seg selv) funket sånn passe, i dag, i morgen er en annen dag :p
Gry: Æsj, høres ikke noe gøy ut ihvertfall! Vi har i alle fall fått masse igjen for å gå på fellestreninger (5-10 hunder, stort sett) samt og trene på kontakt og andre enkle øvelser over alt, hvor som helst og nårsomhelst, på Thorvald har i alle fall det gjort underverker i forhold til kontaktbarhet i alle andre situasjoner. Før tok han sjeldent godbiter i andre hunders nærvær, men nå funker selv tørre og kjipe. Det er mulig det er tilfeldig, men jeg tror det viktigste er å ikke gi opp, uansett hvordan man "angriper" det. Men tror nok at flere hunder/mennesker rundt vil hjelpe i seg selv da, for da blir det jo mindre spennende og mindre å reagere på tilslutt (:
SlettKristin: Så bra! Bare fortsett å prøve, så kanskje det har like god effekt for dere som på oss! Håper det (: I morgen er ALLTID en ny dag - takk og lov :D
Det jeg prøvde å si (med alt for mange ord:o) er jo at jeg heldigvis ser at problemet sitter i den enden av kobbelet jeg befinner meg, ikke i den enden hvor jentene mine er. Kristin: De leser oss som åpne bøker, og lar seg ikke lure:o)
SlettMacLurven vil hilse på 100% av alle hunder vi møter og 95% av alle mennesker vi møter, noe som gjør turer til en treningsøkt hver gang :-)
SvarSlettVi kjenner mange hunder og møter de samme til nogenlunde samme tid hver dag så en god del av de vi møter får han hilse på og da legger han seg ned og venter til de kommer nærmere. Men når vi møter hunder vi ikke kjenner skjer en av to ting, enten snakker jeg med eieren om han kan få hilse på og vi enten får ja eller nei eller så er den andre eieren ikke interessert i oss og går forbi. Jeg lar han aldri gå til en hund uten at jeg har skjekket med eieren først, jeg synes det er uhøflig og utrolig irriterende når fremmede lar hunden sin komme til oss uten å sjekke først.
De hundene vi IKKE hilser på er selvfølgelig de mest anstrengende for han trekker og bjeffer og hopper og danser og piper. Han bjeffer alltid når vi møter hunder fordi han vil leke og hilse på, og så snart han får det er det ikke lyd i han. Vi er veldig slappe med å få hundene rolige FØR vi lar de hilse på hverandre men jeg ser ikke det som noe problem egentlig. Jeg jobber en del med å få han rolig når vi IKKE skal hilse på men har ikke lagt en strategi for hva jeg vil oppnå enda.
Thorvald var hilsegal etter mennesker og, der har vi hatt stor suksess med full hilsenekt! Varte ikke lenge før hilseforventninger ga seg, og nå kan han fint hilse på noen iblant uten å gå i taket av glede og forventninger på nestemann :P Vet av mange som har stor suksess med hilsenekt på andre hunder også, men vi klarte ikke å ha det konsekvent nok (nettopp pga sånne som slipper bortpå uten å spørre.. Det er grenser for hvor langt vekk jeg kommer meg), selv om det forsåvidt funket greit, men kommer nok til å innføre det nå som han har blitt mer kontaktbar og lydhør og lettere å få med seg. Så ergo, null hilsing på tur frem til forventningsstresset gir seg for oss :P Lekedates og sånn er jo noe annet, men det er jo en helt annen situasjon. Heldigvis holder det med hilsenekt i en periode da, det er jo ikke for resten av livet.
SlettEtter å ha hatt ansvar for en stressbombe av en hund i over et år (han var i tillegg 45 kg og sterk som en okse) er jeg allergisk mot sånn oppførsel. Det Thorvald har av hilsestress er bare en brøkdel av det som var med ham, men det er nok til at jeg setter en stopper for det nå, hehe :P
Godt å ha ressurser! Kjenner ikke til så altfor mange som vil samarbeide her, men fint når jeg først har funnet noen:)
SvarSlettVi bruker stoppmetoden vi også! Ser det er mange som lærer hunden etterhvert å sitte når den drar i båndet, men så langt har vi (jeg) ikke kommet med Barfi ennå:P
Har heller ikke hatt store problemene med at han drar i båndet heller, så der har vi vært heldig igrunn:)
Synes passeringstrening er veldig viktig her også. Å ha en vellykket passering beviser at hunden den er såppas "stabil" i hodet at den klarer å fokusere på andre ting enn bare det å stresse seg opp ved synet av en hund.
Nå bruker ikke vi samme opplegg, selv om det igrunn er likt. En stund brukte jeg samme metode, dvs kontakt osv, men Barfi klarte ikke å konsentrere seg og derfor ble det utagering nesten uansett hva jeg gjorde. Utageringen kommer som oftest i en variant av iver på å hilse, og usikkerhet.
Jeg har alltid vært påpasselig på at vi har hatt god nok avstand, og at jeg hele tiden har mulighet til å gå i bue, og evnt smatte med meg hunden videre om den skulle finne på å stoppe opp. Ellers gjør jeg absolutt ingenting. Mange hunder her jeg bor har utageringsproblemer selv, så jeg synes det er viktig at hundene får ordne seg imellom, og ikke styre med at hunden skal holde kontakt osv, for det gjør iallefall MIN hund veldig ukonsentrert. Han liker å fokusere på hunden vi går forbi, og om han utagerer viser det bare at vi ikke har god nok avstand.
Ellers demper han den andre hunden kjempemye, og om passeringen går fint, har både jeg og han lykkes i å passere. Om alle møtene hadde vært negativ opplevelse ville jo ikke han lykkes. Fordi det er det jeg er ute etter. Ikke at jeg lykkes med passeringen, men at han gjør det.
haha... har vell ikke peiling på om dette hadde noe sammenheng i det hele tatt. Men vil bare si at etter at vi byttet metode er det stort sett bare 1/3 passeringen iløpet av dagen der vi ikke lykkes. Og det er jo igrunn bare bra:) Vi har ikke brukt metoden så altfor mye, men tror den metoden passer oss ganske greit:)
Så spennende å lese hvordan du gjør det!
SlettJa, ressurser er fint å ha (:
Hehe, Thorvald begynte å sitte av seg selv ganske raskt egentlig. Han kom jo ikke fremover ellers :P Til tider har det vært litt pipekonsert, men det har funket supert utenom rundt andre hunder, eller om det eksempelvis er løpetid i lufta, da må det tydeligvis hardere skyts til, og det er jeg glad vi har fått mer av nå (: Pluss at jeg nå har opplevd at det går an, og bare det hjelper jo! Han går også ellers helt supert i bånd - utenom de to ovennevnte situasjonene, men jeg syns det er greit å prøve å få det så bra som overhodet mulig. Fikk det jo som tilbakemelding på kurset og forøvrig, at han går jo veldig fint i bånd for alderen, det var derfor vi startet ganske "tungt" ut, det syns jeg var kjempeålreit å kunne gjøre !
Ja, passeringer er uhyre viktig. Er utrolig slitsomt med hunder som ikke takler dette, hadde ansvaret for en sånn før. Med hver eneste hund vi passerte (eller menneske, eller.. hva som helst) var det 45 kg som kastet seg rundt i båndet, bjeffet, peip, og stresset lå skyhøyt lenge etterpå. Utrolig kjipt, både for hund og eier (som ikke var meg, men han var litt min fordet da) :/
Hadde nok gjort mer som deg om det hadde vært usikkerhet inne i bildet (Thorvald har jo null av dette :P), for det å kreve kontakt da er jo vanskelig :/ Samtidig bor vi sånn til, og med så mange hunder rundt, at det å komme langt nok unna er vanskelig, det er jo derfor vi har "feila" på dette før. Jeg prøvde før å ikke kreve kontakt og bare la ham håndtere det sjøl, men ser at det absolutt funker bedre at han må fokusere på meg. Men målet er jo at vi skal holde på sånn til han kan passere hunder uten at jeg trenger å kreve kontakt, etterhvert, må nå funker det fint å la ham fokusere på noe annet enn hunden. Dessuten vet jeg at passeringene våre går bedre om hunden vi passerer overser, så jeg håper jeg ved dette klarer å gjøre andres passeringer lettere ^^
Hehe, med andre ord, våre hunder fungerer omvendt!