Ett år med Thorvald :D

I dag har Thorvald bodd hos oss i akkurat 1 år! Vi hentet ham i 14-tida den 13 juni i fjor, det er en dag som sitter godt i minnet, enda (:

Et av de første bildene jeg tok. Utslitt liten tass på en av de mest begivenhetsrike dagene han hadde opplevd, ihvertfall til da; først forsvinner broren hans (han ble hentet tidligere på dagen), deretter kommer det noen raringer han har møtt noen ganger før, vekker ham fra en god lur med søster og setter på et ekkelt bånd rundt halsen, før han blir dratt med i en helt fremmed bil og tatt med langt langt vekk (det er jo ikke SÅ langt, men virket nok langt for ham, stakkar). Den første halvtimen gikk jeg å lurte på hva i alle dager vi hadde gjort, husker jeg. Stakkarn var helt ute av seg. Satt en stund ute og bare...tittet, og han så så trist ut. Når han ble med inn var han så utroolig forsiktig og skeptisk av seg. Men det tror jeg er en av få gangene jeg har sett ham skeptisk til noe, for det tok ikke lange tida før han begynte å leke med oss, og så kubbet han over og sov resten av kvelden :P Har ofte fundert på hva som gikk igjennom hodet hans den dagen, hva han eeegentlig tenkte, hehe. Det lurer jeg ofte på fortsatt da, for den saks skyld :P

Startet tidlig med mystiske sovestillinger! Sjekk den tjukkemagen, da!

Thorvald var en utrolig snill valp. Fra første natt sov han hele natta (vi luftet ham i tolvtida, også var det opp mellom 6 og 7 for morgenlufting). Det kom jo uhell inne, men jeg syns det var få, egentlig. Allerede 9 uker gammel begynte han å si ifra når han måtte ut, han vekte meg faktisk en gang jeg sov på sofaen, fordi han måtte tisse! Han begynte raskt å kunne holde seg lenge, og per i dag har han en blære jeg misunner :P Blære av stål, altså. Når han var 3,5 mnd, og fløy for første gang, gikk han vel nesten 10 timer uten å tisse, for eksempel.. Når han var mindre var han nemlig kjempenøye på hvor det var greit å tisse, og kunne leite etter den perfekte plassen til han ble gul i øya :P Nå har han blitt en mer typisk hannhund, og det er ikke noe problem lenger, hehe. Valpebiting var heller ikke noe problem, litt var det jo, men det var stort sett ikke noe verre enn å gi ham en tyggepinne eller leke, så ble hendene til matmor og matfar glemt. Av andre ting er det svært lite han har makulert, og har stort sett holdt seg til egne leker av seg selv. De var heldigvis spennende nok! Hjemme alene-treninga gikk nesten for lett, men det tror jeg har mye med at vi faktisk hadde mulighet til å være hjemme med ham frem til han var over 4 måneder. Han var ytterst lite aleine før det, faktisk.

Et av de koseligste minnene jeg har fra denne første tida var en morgen etter at Thorvald hadde bodd hos oss i noen dager, samboer skulle opp på jobb, og jeg skulle være hjemme med Thorvald. Vi sto opp likt med samboer (6-tida), men jeg var kjempetrøtt, og ville sove litt på sofaen utover morgenen. Før samboer dro løftet han Thorvald opp i fanget mitt på sofaen, og sånn sov vi fra halv 6 til 9-10 på formiddagen, jeg liggende på sofaen og Thorvald på magen min. Utrolig koselig var det, og vi sov så utrolig godt begge to. Det viktigste for en liten valp er jo nærhet, og det fikk han masse av fra oss (:

Jevnt over har Thorvald vært en såpass enkel valp at jeg tviler på at jeg kan ha en hund til, hehe. Ingen kan jo leve opp til denne drømmevalpen! :D

Og sånn så han ut for et par dager siden! Har forandret seg mye, men han er fortsatt den samme skjønningen som flyttet til oss for et år siden (: