 |
| Ser jo fin ut selv om oppstillingen ikke er perfekt! |
 |
| Eksempel på understilt Thorvald. Frembeina får jeg nesten alltid til, bakbeina not so much :P |
 |
| Kjekkas, da! |
 |
| Lettere å få god posering sittende :P |
Vi har gått mye tur med andre hunder for tida, etter at Thorvald ble uprovosert angrepet av en lapphundhanne på trening på torsdag, en mindre artig opplevelse, men Thorvald virker ikke som han tar det så tungt, heldigvis! Han er den samme likefremme og gode gutten som han har vært tidligere, og det priser jeg meg lykkelig for.
Situasjonen var i alle fall utrolig skremmende, og rett og slett en slik ting som ikke skal skje. Var raseklubben i Trondheim som møttes for ringtrening, og vi hadde pause hvor vi snakket med eieren av ei tispe på 8 mnd som Thorvald går kjempegodt overens med; såpass at de får lov til å tulle og leke litt i bånd, noe de gjorde der. På denne treningen var det unghunder, voksne og en valp, både tisper og hanner. Ene hannhunden som var der hadde snerret og glefset etter nesten alle hundene som var der, tilogmed valpen, hele kvelden. Jeg hadde bevisst liggi langt unna, og gikk i store sirkler rundt denne hannen hver gang jeg kom i nærheten - Thorvald var den eneste av hannene der som aldri svarte på knurringa fra denne, noe jeg var storfornøyd med! Midt i samtale med tispeeieren ser jeg at eieren av denne hannhunden plutselig kommer gående, og slipper hannhunden bort til de to som lekte - med resultatet at den ikke rett i strupen til Thorvald.. Jeg var så sint, og så rødt, og tok nå tak i den delen av den hunden jeg fikk tak i fikk rivd den vekk, men ikke før Thorvald hadde begynt å svare, dessverre. Jeg hadde litt av hvert å si til denne hundeeieren, men gikk helt i sjokk og klarte ikke å få ut et pip - ble bare stående å gråte. Takk og lov for lapphundenes tykke pels, for Thorvald fikk ikke en skramme, og han virker ikke mentalt preget heller. Vi var der en liten stund til, så Thorvald fikk avreagere litt, før vi dro hjem.
Jeg har ikke ord på hvor sint jeg er på denne hundeeieren, og samtidig som at jeg håper at jeg aldri ser henne og den hunden igjen, så håper jeg at jeg gjør det, for jeg har et par ting jeg skulle ha sagt til henne ang hunden hennes, samt rådet henne til å søke hjelp. Hunden er åpenbart usikker, og trenger hjelp. Og hun har tydeligvis ikke kompetansen til å håndtere denne hunden, noe som er trist (ikke minst for hunden sin del), og potensielt skummelt.
Jeg er i sterk tvil om jeg kommer til å møte opp på flere rasetreff etter en tur på tirsdag (hvor jeg har avtalt å treffe den ovennevnte tispeeieren for at de skal få leke litt uten hunder med idioter i andre enden av båndet tilstede), kommer i alle fall til å se godt an hvem andre som skal. Toppen av kransekaka var nemlig at situasjonen ble ledd vekk, og Thorvald også stemplet som en av de arge hannhundene, dessuten var det tydeligvis delvis min hun og hun som eide tispa sin skyld som hadde latt hundene leke med bånd på, angrepet hadde ingenting å gjøre med den ustabile hannhunden, liksom... Jeg ser fortsatt rødt av det utsagnet. Orker ikke å være del av et miljø som ikke tar slike situasjoner seriøst, og som tydeligvis forventer at hannhunder skal knuffe og bråke. Det er ikke normalt, en velfungerende hund går ikke uprovosert til angrep på den måten.
Og i tillegg - vi fikk ikke engang et unnskyld av eieren til hunden som angrep Thorvald.
Du har selv sagt alt jeg hadde lyst til å si angående den triste saken, så jeg sender en klem, jeg. Jeg har selv hatt en agressiv hund og tok alle forhåndsregler på grunn av det, og slapp derfor å påføre andre hundeeiere det du og Thorvald nå har vært gjennom. Veldig bra at Thorvald har taklet dette så fint!
SvarSlettKlemmer tas godt imot det også (: Jeg syns det er så viktig at de med usikre hunder bør være bevisste på det, jeg er veldig for at de skal få være med på slike situasjoner sånn at de har muligheten til å jobbe med problemet, men det var jo ingenting av det som foregikk med denne hunden :/ Nå som jeg har fått roet meg litt, og Thorvald fortsatt ikke virket preget (vi får se neste gang vi treffer en lapphundhanne), så sitter jeg bare å synes skikkelig synd på hund og eier. Huff. Godt å høre at du var en slik eier som slike hunder trenger!
SlettJeg synes Thorvald poserer kjempefint jeg, og forstår ikke hvordan du får han til å endre beinstilling sånn at overlinja blir bedre:o) Flink er du (og Thorvald).
SvarSlettJeg synes så synd på deg Ellen! Sånne ting skal ikke skje. Jeg vet om en del hannhunder som kan være litt "bøllete". Jeg vet ikke om noen eiere som ikke tar dette på alvor og har hunden sin under kontroll. Heldigvis!! Dette skulle du ha sluppet å oppleve, og når det først skjedde, så hadde et unnskyld vært på sin plass, og ikke å skyve skylden over på andre! Skjønner godt at du ble målløs, det er vel ofte sånn (i hvertfall i min verden) at de gode argumentene kommer så alt for sent.
Jeg tror at dere har gitt Thorvald en så god ballast at han kommer seg "helskinnet" mentalt ut av dette. Krysser fingrene for dere:o)
Har forresten akkurat vært på kurs i helgen. Milli er ikke spesielt god med andre tisper, særlig ikke når Tjorven er der, Milli passer veldig godt på Tjorven:o) Marianne, som også hadde to tisper, ble informert om dette, og hadde full forståelse. I hele helgen har vi byttet på å ha hundene i bilen evt. i hytta og løse. Helt uproblematisk og deilig å slippe konfrontasjonene jeg vet hadde kommet. Så det går - men folk må bruke innsiden av hodet liksom.....;o)
Heh, altså, optimalt sett skulle han hatt bakbeina noen centimeter bakover, sånn at ryggen blir rettere, liksom. F.eks. her; https://fbcdn-sphotos-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash3/534117_10151495992890341_752455340_23956684_1860203902_n.jpg Her står han så godt som PERFEKT. Det er en litt annen vinkel, men her har han føttene litt lengre bak, og får litt strakere og flottere holdning, og fremstår ikke så lutete. Men det har blitt bedre enn det var før. På ringtrening i dag var han konstant overstilt - at føttene var FOR langt bak som her; http://i25.photobucket.com/albums/c90/Kluss/Sunndalsora2012/IMG_7062.jpg, hvor det blir mer gyngehestaktig, liksom, og rygglinja blir heller ikke så fin her.
SlettJa, jeg er fryktelig flink til å tenke på alt det jeg skulle sagt etterpå. Men der og da var jeg helt i sjokk, og jeg er dessuten lagd sånn at når jeg blir sint begynner jeg bare å grine hvis jeg prøver å kjefte, veldig teit egenskap :P Så jeg skrev en post på lokalavdelingen sin facebookside, om at jeg sa at det hadde vært hyggelig om folk kunne ha mer kontroll på hundene sine, da det ikke er så trivelig å oppleve hundeangrep når man egentlig er på trening. Jeg oppdaget i dag at dette bare hadde blitt slettet?!!! Åh, nå er jeg enda sintere. Jeg skjønner ikke poenget? Jeg nevnte ikke navn, og ikke hund, bare en generell melding om at jeg nå har opplevd dette, og ber om å unngå slike situasjoner i fremtiden. Jeg skjønner virkelig ikke, og blir oppgitt og irritert - det verste er at jeg egentlig ikke burde bli overraska, mtp reaksjonen som kom den kvelden det skjedde.
Jeg beundrer dere som faktisk tar ansvar for hunder som kan bli utrivelige, jeg har gjort det selv med hunder jeg har passet, selv om jeg ikke har eid en slik hund selv. Det er så viktig! Det er jo ikke sånn at alle hunder har like god kjemi med andre, selv Thorvald har jo ikke det, men han har til dags dato aldri knurret uprovosert, og jeg kan telle på et par fingre hvor mange ganger han har besvart provokasjon fra andre, og slik har jeg tenkt å fortsette å ha ham!
Er dessverre ikke alle som husker å bruke innsiden av hodet, og jeg er redd det bunner i en tro om at hunder skal sloss, særlig hannhunder, de må jo finne ut hvem som er sjefen, liksom... Problemet er bare at dette er i det store og hele bullshit, og at de aller fleste hunder klarer å finne ut hvem som er sjefen uten å SLOSS, liksom. Hunder er ekstremt konfliktskye dyr, og uten menneskelig innblanding vil de aller aller fleste konflikter løses uten å trenge å komme lengre enn luftglefsing, dog med noen unntak. I en presset situasjon vil nok de store bokstavene komme tidligere, men de aller aller fleste trenger ikke å ty til bitt for å sette hverandre på plass. Jeg mener at hundespråk er viktig, og kommer aldri til å korrigere bort knurring og bjeffing, det er språk og signaler Thorvald MÅ få ha, men om jeg skulle få et problem med det, må jeg jobbe med situasjonen - ikke signalet. Det er der mange feiler, og om man har en hund som søker avstand, men som ikke tør å knurre, da har man en potensielt skummel hund. Men dette ble rambling, jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i hundeatferd, jeg er skadet av min utdannelse og arbeidsplass :P
Uff, det var ikke kjekt å lese om den uheldige hendelsen. Det høres ut som den hunden og eier burde heller ha tatt turen til et passeringskurs enn ringtrening. Det er skremmende hvor mange hundeeiere ikke klarer å lese sine egne hunder. Jeg håper Thorvald glemmer hendelsen fort. Slike ting ødelegger så mye av gleden på treffene. Det var jo helt klart ikke deres feil, og man kan jo ikke bare slippe hunder løs uten å spørre om det er greit først.
SvarSlettKira er fremdeles valp, og leker godt med de fleste, alikevell spør jeg alltid om hun får hilse/komme bort å leke med andre hunder. Vi hadde en liten uheldig opplevelse med en staffe i nabolaget, der den forsvarte favoritt leketøyet sitt. Heldigvis klarte jeg å trekke Kira bort før han fikk bitt henne, men det satte en god støkk i både meg og henne. Det ser ikke ut som det har satt seg noe særlig fast i hukommelsen hennes annet enn at hun er litt mer forsiktig rundt den type hunder.
Nei, det var ikke en særlig artig situasjon, heller :/ Vi har vært i flere situasjoner med andre hunder de siste dagene, både tur og trening, og alt har vært helt problemfritt. Han har vært like hilsegal og lykkelig som alltid, det gleder meg! Har ikke møtt noen andre lapphundhanner, det hender jo sånne reaksjoner blir svært spesifikke, så vi får se hvordan det går, men vil tro det går fint. Er dog redd for at han i større og større grad vil la seg provosere og svare på provokasjoner, men dette er noe jeg kommer til å jobbe med. Jeg er veldig heldig som har ei venninne som er atferdskonsulent for hund (hun driver www.poterutengrenser.no), som jeg kan henvende meg til, det er jeg glad for :D
SlettNei, det er virkelig viktig med trygge hundemøter, altså. Og en bør egentlig være forsiktig frem til hunden er godt voksen, ihvertfall godt over 2 år, for mange er utrolig sårbare for uheldige situasjoner, og samme hvor trygg hunden er, vet en aldri hvor mange situasjoner den tåler, liksom, før det har tippet over og du har en usikker hund. Så det er viktig å passe på, men de fleste trygge hunder tåler et par støkker har min venninne atferdskonsulenten sagt, så jeg har stor tro på at det gjelder både Kira og Thorvald, Kiraen din virker ihvertfall som ei herlig lita jente (:
Jeg kjenner jeg blir provosert. Det er så lite som skal til når de er rundt året. Glad Thorvalden takler det fint! Vi hadde samme uheldige hendelse når Birk var kun tre måneder. en jack som fløy rett på en lekende valp. Eieren bare lot den gjøre det. Jeg ble sp sint og redd. Hun mente at "Ebba bare tøffet seg litt" min valp som føyk en menter bakover i skrekk så ikke ut til å synes det samme!
SvarSlettHeldigvis fikk jeg ringt Marianne (oppdretter) som beordret meg ut med en gang for å møte snille hunder. det tror jeg løste mye. både for meg og Birk. Men jeg må inrømme at jeg er lettere hysterisk når det kommer til dette. Min gode snille gutt som elsker alt og alle skal ikke straffes fordi andre hunder er ustabile! Foretsett treningen, og med det grunnlaget dere har så går nok dette fint!
Hvis Thorvalden trenger en stabil lappehanne å leke med så får dere komme til oss ;)Foreløpig ikke hørt ett knurr fra dyret, uansett hvor sinte hunder vi treffer så har ikke Birk forstatt hva det er enda! Og håper vi slipper sånne uheldige epsioder så vi kan få ha det sånn! Det burde vært oppkjøring for å få lov å ha hund, med minimumkrav om kropsspråkforståelse, krav om sosialisering osv. Kunne skrevet en time om dette! Bah!
Klem fra oss og;)
Ja, det er så skummelt! Thorvald er en sånn oksen Ferdinand som lar seg provosere minimalt (det er kanskje et par ganger han har svart, hvorav ene gangen var nå når han ble angrepet, og selv om jeg ikke liker det, er det vanskelig å unngå. Han har jo instinkt, og det er jo klart han svarer med knurring og biting når en hund står oppå ham og biter ham i halsen, liksom.. Dessverre var det vanskelig å unngå, selv om jeg gjerne ikke skulle hatt svaringa) og er trygg og god uansett hvem han treffer - og sånn har jeg tenkt til å la det fortsette og! Jeg orker rett og slett ikke å ha en utrivelig hannhund, det finnes nok av de.. Jeg har lagt UTROLIG mye arbeid i å få ham dit han er nå (selv om han var et enkelt utgangspunkt da, men man kan aldri tilrettelegge for mye når det gjelder sånt, hehe), og har ikke planer om å få dette ødelagt. Men, vi har vært i flere settinger med andre hunder av ulike raser, kjønn og alder nå de siste dagene, og det har ikke vært noen endring i forhold til hvordan det var før angrepet - takk og lov - jeg har aldri vært så letta for at han har vært hilsegal før som på ringtrening i kveld :P Masse ukjente hunder, og endel hannhunder, men ittno problem, hele verden er jo bestevenner, ikke sant? Hehe.
SlettOg herregud, jeg håper eieren til Ebba fikk så ørene flagret etterpå! Så utrivelig! Og det er en viktig ting å være hysterisk på, jeg er likedan! Jeg "tåler" mye hundespråk, de kan jo ikke snakke, og må bruke andre signaler, og det er greit. F.eks. lar jeg Thorvald bli kjeftet på når han maser på løpetisper, eksempelvis, selv om jeg i utgangspunktet ikke lar ham komme tett nok på løpetisper til å begynne å irritere dem, så har det jo skjedd. Men det er forskjell på å si ifra, og det å gå til angrep. Stor forskjell.
Vi har heldigvis endel hundevenner rundt om i byen, så vi har mange som kan rette opp en sånn hendelse. Det er så viktig, så det var et viktig råd du fikk av Marianne (:
Og vi har kjempelyst til å treffe Birkegutten for litt hyggelig hannhundsosialisering, men bor jo litt langt unna. Men kanskje til sommeren? Vi har ferie i august, og kommer nok til å være en god uke på østlandet, da familien min bor like ved Eidsvoll, så da kunne vi kanskje fått til et lite lappetreff? (:
Hei.
SvarSlettVille bare si litt om det å at hannhunder SKAL sloss seg imellom. Jeg har jo to hannhunder her og de har ALDRI sloss en eneste gang. De leker mer sammen nå enn da MacLurven var liten, de har nok blitt litt mer jevne i alder og oppførsel, og noen gang stiller Sofus seg opp med forpotene på MacLurven (uten å humpe) og andre ganger gjør MacLurven det til Sofus, men aldri ett knurr fra noen av dem. dvs Sofus kan knurre når Mac ikke lar han være i fred men det synes jeg er greit for Mac skjønner hva det betyr og trekker seg unna. Så at hanner SKAL sloss er jo bare tull og vi vet jo hvor godt Thorvald og MacLurven går sammen og der kunne man jo tro at de kunne begynne å sjefe litt men nei... Du har en fin og god hund i Thorvald - han er trygg og sikker i seg selv. Det eneste "negative" jeg har å si om Thorvald er at siden han er større enn MacLurven havner min som regel alltid nederst når de leker :-)
og så skulle jeg jo kommentere utstillingsposisjonene hans. jeg synes jo du er kjempeflink som har fått han til å stå slik du har, samme hva dommerne sier. Jeg kan jo lage et diplom til dere men vet ikke om det teller så mye :-)
SvarSlettJa nettopp, det er jo faktisk ikke veldig normalt med vill slossing mellom hunder, det er synd at folk tror det og derfor ikke tar sånne hendelser så alvorlig som de burde, særlig fordi det er så ødeleggende for andre hunder. Heldigvis virker Thorvald som han har tatt det helt fint, og i dag hadde vi for eksempel frislipp med tre hannhunder og ei tispe (som lukta forlokkende av løpetid), uten et eneste knuff.. Det er sånn det SKAL være mellom hunder, liksom!
SlettStørrelsen kan han ikke noe for daaa :P Du får lære MacLurven noen bryteteknikker!
Og aw, skryt er alltid fint å få <3 Vi jobber mye med å holde kommandoer generelt, både sitt, stå og dekk, ikke bare sprette opp igjen med en gang, og det fører til mange fine fotomuligheter (: