Bronsemerket

Hver mandag nå er jeg og Thorvald på kurs fra 1830 til 2130 (dog har det ofte blitt til 22 eller mer :P) for å lære oss øvelsene til apellmerket/bronsemerket i konkurranselydighet. Kurset går vi med Nidaros Brukshundklubb, og vi blir kjørt hardt begge to.. Matmor må blant annet lære seg å gå igjen, dét hadde jeg ikke ventet :P

Hver kursdag jobber vi med fellesøvelser (tannvisning, fellesitt og fellesdekk) samt lineføring/fri ved fot, og ellers blir det et eller to av momentene i tillegg. Uten om fellesøvelsene trenes en og en hund mens resten ser på, og vi er intet mindre enn fire instruktører på ti hunder. Ofte er vi delt i to grupper da, med 5 hunder og 2 instruktører per gruppe, men det er uansett ikke mange detaljer som overses gitt :P Det er fantastisk mye pirk i lydighet, men det er så gøy når ting klinker på plass. Det merkes godt at selv om Thorvald i bunn og grunn kan kommandoene som trengs, er det på ingen måte nøyaktig nok. "På plass" har liksom bare vært sånn røflig rundt venstrebeinet vårt, men nå skal han ikke stå en millimeter feil, så det hender at både jeg og Thorvald får noen frusterte øyeblikk. Men vi lærer, og blir flinkere, og jaggu får vi ikke skryt iblant også! Blant annet har vi fått kommentarer på at han ligger/sitter trygt i fellesdekk/fellessitt, han ligger ikke å sitrer over å få komme bort til hundene på hver side, liksom. Og i tillegg har han veldig flott neddekk og oppsitt, så om bare matmor snart blir flinkere til å se når han sitter helt korrekt i utgangsstilling så burde det ikke bli så mye trekk der visstnok når vi med tida skal ta prøven/konkurrere. Vi får se :P

Mandagens fellessitt. Thorvald til venstre, i midten sitter bestekompis Blaze, også til høyre en annen deltager. Var vel 8 hunder på mandag, Thorvald satt på enden denne gang. Forrige mandag satt han ca midt i rekka, og det gikk fint da og!

Fellesdekken etterpå.

Både fellessitt og fellesdekk varer i rundt 4 minutt hver, og vi må variere på hvor langt unna hundene vi står, om vi står foran eller bak, og instruktørene forstyrrer ganske heftig imens; går sikksakk rundt hundene, kaster gress på de etc etc. Nå på mandag reiste en av de andre hundene seg, og til min store glede fulgte IKKE Thorvald etter! Det har til nå ikke skjedd heller, men helt ærlig har jeg ventet det, siden vi ikke har øvd så mye på det :P Det hender han reiser seg, men til min glede er det utelukkende for å da komme bort til meg, han har enda ikke gått bort til en annen hund under disse øvelsene, og det er jeg så glad for. For om det blir en uvane er det noe shajt å få vekk igjen!

Det er i alle fall fantastisk lærerikt. Selv om LP virker som bare pirk så er det ikke bare det altså, treninga er kjempeartig, og utrolig nyttig for hverdagen. Å ha enkelte kommandoer som virker uansett forstyrrelse er gull verdt, og vi har noen som begynner å virke temmelig bra nå, og dét er jeg glad for! Lapphunder har et hode som kan brukes altså, selv om konsentrasjonsevnen og motivasjonen til å jobbe samme hva ikke er helt på samme nivå som mer hardbarka bruksbikkjer :P