Ulvehunden

Søndag var jeg og Thorvald og gikk tur langs noe som heter Ladestien i Trondheim. Jeg har vært altfor slapp med å trene på passeringer lately, og det har resultert i en hund som funker fint på kurs og trening, men som er verre enn noen gang på tur.. Tilogmed begynt å bjeffe, og det skal jeg ikke ha noe av, rett og slett, så her var det bare å ta tyren ved hornene, legge fra seg stoltheten hjemme og ut å gå på en av de mest populære turstiene i Trondheim, på en søndag i 14-tida i nydelig høstvær.. Det gikk sånn tålelig greit, kom faktisk ikke en lyd, hverken pip eller bjeff (eller jo, en gang peip han faktisk, etter at vi hadde gått forbi to settere som utagerte mot oss titta han litt forvirra på meg og peip når vi hadde fått de bak oss), selv om han trakk endel gikk det bedre enn fryktet. Men skal uten tvil gjøre det mer, for dette har han noe innmari godt av, rett og slett. Det er litt for lett å trekke opp i skogen for å få gå i fred og ro, så må tvinge meg selv litt her :P Det var i alle fall helt fantastisk nydelig på søndag, og således masse folk og hunder. God trening (:

Thorvald poserer på en stein i Rotvollfjæra.

Det er jo fint langs Trondheimsfjorden, da (:

Ladestien

I løpet av turen passerte vi blant mange andre en ung gutt som var ute og gikk med blant annet mammaen sin. Når han så oss ropte han høyt mens han pekte på Thorvald og sa "mamma mamma, se på den derre svære ulvehunden! Ulvehund!!!" Hehe. Det var nå litt artig sagt, og både jeg og mammaen flira masse av det, hehe. Om Thorvald hadde skjønt det hadde han sikkert tatt det som et kjempekompliment ^^

Vi trener og trener mot bronsemerket fortsatt. I går, mandag, var nest siste kurskveld før prøven, og vi ligger langt bak skjemaet.. Har ikke fått trent så mye i mellom kveldene, men fra nå av er det hardtrening altså. Enkelte ting har satt seg ganske godt, men vi har langt igjen på endel andre ting. Det vi sliter mest med er å få en stabil utgangsstilling og lineføring, men særlig lineføring er vanskelig, og noe man visstnok aldri blir ferdigutlært på. Til all forundring fikk vi faktisk skryt for lineføringa vår i går, ikke fordi den hadde blitt så fryktelig bra, men fordi den hadde forbedret seg, hehe. Jaja, det er et steg fremover i riktig retning! De andre øvelsene er litt så som så, noen ganger går det kjempefint, andre ganger har jeg lyst til å gi opp, men det er vel sånn det skal være litt. Velvel, klarer vi ikke bronsemerket får det bare være, vi kan jo starte i klasse 1 okkesom, og jeg kommer uansett utfall på bronsemerkeprøven til å fortsette å jobbe mot å kunne starte i klasse 1 og få en akseptabel poengsum (: Ihvertfall skal jeg være flink fremover til å legge på noen korte LP-økter minst en gang til dagen fremover, men skal prøve å få til flere ganger til dagen. På kveldsturen i dag jobbet vi litt med lineføring med temposkifter, noe som gikk tålelig greit. Jeg oppdaget nemlig på kurset på mandag at Thorvald er flinkere om han får temposkifter underveis enn om han kun må gå i vanlig tempo, jeg som trodde at han var nødt til å lære seg vanlig tempo før vi kunne begynne å kreve temposkifter :P Jaja, sånn kan det gikk, gitt. Så nå blir det å øke vanskelighetsgraden for krapylet, så får han værsågod henge med i svingene. Vi jobbet også såvidt med utgangsstilling, og fikk til noen gode repetisjoner, samt at vi trente litt på øvelsen dekk fra holdt, som har gått bedre før :/ Menmen. Fortsatt litt tid igjen... Huff.

Vi har i tillegg vært litt late på å sy bamsene til Thorvald som har fått rifter i seg, og da får vi jaggu takke oss selv når stuegulvet ser slik ut;

.... Hehe. Jaja. Thorvald er egentlig veldig flink med bamsene sine, men om det først blir et lite hull i dem tar det ikke lange tida før fyllet er spredd over hele stua.. Heldigvis virker det ikke som at han er interessert i å spise fyllet, han bare kaster det litt rundt. Fillebikkje :P