Helga som var hadde vi lille (nuvel, stor gutt nå) Balto på besøk. Balto er en av de to nye valpene oppdretteren vår kjøpte i sommer, og han er sønn av Lumiturpa Tytön Tyllerö og Dagolas Qultapoju (Max). På fint heter han Kaamos av Vintervidda. Han er en aktiv liten (stor) krabat :D
Første gangen Thorvald og Balto møttes var Balto 8 uker gammel, og Balto startet allerede da med å bruke Thorvald som biteleke.
 |
| Ser ut som at Thorvald blir holdt nede av sin egen mor (for en mamma..) mens Balto biter. Trivelige de der :P |
Balto kom på fredag kveld og var til søndag kveld, og det var to døgn med en rimelig uvant hund i hus. Dvs, jeg har jo møtt ham noen ganger, men han er en helt annen type hund enn Thorvald og Sita, så det ble litt omstilling for alle sammen :P I helga har Thorvald plutselig vært en skikkelig voksen kar, og ikke slitsom tenåring! Han fremsto nesten som et gammelt esel mot det energinivået Balto dro inn i leiligheten vår :P Neida, såå ille var det ikke, men de er fascinerende ulike. Altså, misforstå meg rett, begge to er fantastiske finske lapphunder, og begge er stødige, bra hunder, men på de punktene de skilles er de fantastisk ulike. Der hvor Thorvald kommer travende elegant (høhø) inn med logrende hale kommer Balto i fullstendig ukoordinert gallopp hvor han kræsjer i føttene dine og gnafser litt på fingertuppene dine for å få tak i godbiten før han får deg overende og stikker av med hele godbitveska :P Altså, han gjorde jo aldri det der, men han er typen til det, hehe. Det er bare sånn han er. Thorvald og Balto er to hunder som fint klarer å ta verden med storm om de vil, og Balto gjør det med brask og bram og litt til, og antageligvis velter de som står i veien i forsøket :P Thorvald og mammaen hans er kliss like, de har fra de startet å gå på de fire stutte beina sine gått stødig og med god kroppskontroll og balanse, mens Balto har ingenting av det, hehe. Han deiser frem og tenker lenge etter at han handlet. Fantastisk morsomt, og sjarmerende, og rett og slett bare herlig, men veldig uvant for oss :P Balto har også i motsetning til Thorvald mye lyd, men holder det stort sett utendørs nå, hehe.
Tok ingen bilder utover mobilbilder, menmen.
 |
| To slitne gutter. At disse to lå vedsiden av hverandre uten å begynne å tulle skjedde ikke SÅ ofte på de to dagene, så når det først foregikk måtte det dokumenteres :P |
 |
| Bare se da, fine gutta! |
 |
| Sofakos! Ser på blikket til Thorvald at han helst skulle sett at vi hadde driti i å dra den pirayaen opp i sofaen, for dette betyr at han snart kommer til å kaste seg over Thorvald og bite i vei på labber og ører, og dra ham i halen :P |
 |
| Derav dette bildet :P Thorvald er en tålmodig sjel (mye mer tålmodig enn Balto fortjener, hehe), og godt er det. Men gjetter på at han tenker noe i retning "...drittunge...." her :P |
Men vi hadde mange koselige øyeblikk også, altså (:
 |
| Gutta nusser litt på gulvet (: |
 |
| Og ikke minst dette (: |
Så mye energi som sånne gutter bruker på å bare ..leve, er det ikke så rart at de blir slitne når kvelden kommer. Dette er fra lørdag kveld, Balto har krypi opp i sofaen og lagt seg god tilrette i armkroken min, og der sovnet han og sov tungt i i hvertfall en halvtime, om ikke mer (sov litt jeg og, nemlig). Kosegutten sin, det (:
Som en kan se i bakgrunnen på bildet over måtte mange av tingene våre flyttes opp i Baltosikre høyder. Det har vi aldri trengt med Thorvald, hehe. Det triste var at vi måtte rydde bort alle lekene til Thorvald, for Balto hadde nemlig noen fikse ideer om hvem som eide disse lekene, og de var jeg veldig uenig i :P Thorvald får nemlig lov til å ha lekene sine tilgjengelige hele tida, fordi det funker for han og oss, og det har også funket fint med andre hunder vi har i hus, men det funket dessverre ikke med disse to i hus. Menmen, sånn er det nå noen ganger. Balto hadde nemlig store planer om å beskytte både leker, meg og sofaen vår fra Thorvald, men etter et par klare tupp i rævva og beskjed om å gi faen i slik pøbling fra meg (mentale tupp i rævva, altså, hehe) ble han nå litt mer på å dele, ihvertfall på meg og sofaen, men lekene måtte forbli utenfor rekkevidde. Var en lykkelig Thorvald som kunne grave hodet dypt i lekekassa si søndag kveld (han liker det han, da står han med hodet nedi lekekassa mens han logrer villt og plukker ut leke etter leke, en dag skal jeg lære ham å rydde i tillegg...), og for å ikke snakke om å få igjen senga si! Den fikk han heller ikke lov til å ha så lenge Balto var der, så den måtte også pakkes bort. Men han har nå hatt Balto å leke med, så han har nok ikke hatt det så fælt, hehe. Selv om Balto er ganske tøff med Thorvald virker det som at det går fint, jeg skiller de noen ganger når jeg blir lei, men ellers har de en meget god tone seg i mellom. Selv om Thorvald nok heller ville hatt besøk av Sita eller MacLurven, siden de leker mer likt :P Balto har nemlig oppdaget at beste måten å få tatt Thorvald på er å bite seg fast i halen hans og dra hardt, og det er jo ikke særlig behagelig for han derre tassen min :/ Men, Thorvald gikk nå ofte og yppa med Balto, så han har det neppe altfor ille :P
 |
| Litt tvangskos før han dro hjem igjen på søndagen (: |
En utrolig fin og lærerik helg, men også slitsom, for vi fikk virkelig kjørt oss på valpesikring, noe vi egentlig aldri trengte i noen særlig stor grad med Thorvald, hehe. Men vi passer ham gjerne igjen altså :D Artig gutt!
Det høres veldig hektisk ut, men det høres veldig morsomt ut også :) Og skjønne er de jo, begge to!
SvarSlettNår du nevner det, har jeg aldri trengt å valpesikre noe særlig med noen av mine hunder. Alle tre har spist på én eller to ulovlige ting under valpe-/unghundperioden, ellers har det gått veldig fint. Takk og pris ;)
Ja, innmari morsomt var det! Når vi for eksempel passer Sita kjennes det ikke ut som om vi har to hunder, hun er litt som en katt, hun bare er der, og er rolig og greit, hehe. Og hun og Thorvald er jo kliss like, så det er liksom ikke noe ekstra med henne. Med han her klumpen derimot :P Men utrolig lærerikt.
SlettJepp, akkurat sånn var Thorvald og. Er ikke mye som ble ødelagt av han, så dermed trengte vi ikke å rydde vekk nesten noe. Veldig behagelig! Nesten redd for å få en hund til jeg, det kan da umulig bli så enkelt en gang til :P
Morsomt å lese men sikkert ikke like artig hele tiden for dere. Vi hadde det slik det første halve året med MacLurven, Sofus fikk ikke fred ett sekund, lekte de hang Mac seg fast i halen til Sofus så han ikke slapp unna. Men det gikk seg til og nå har Mac blitt så stor at Sofus kan gjemme seg under stuebordet om han vil ha fred. Kan tenke meg det ble en rolig søndag kveld etter Balto dro hjem. :-)
SvarSlettDet var mest artig altså, men han er en liten utfordring for sånne latsabber som oss, hehe. Og ja, fikk litt sympati med alle som har hatt høyt-og-lavt-valper nå gitt :P
SlettOg gjett om søndagen var rolig ja, Thorvald hadde en liten runde hvor han tittet på alle lekene sine etter at de hadde vært borte vekk hele helga, også sovna han tungt på sofaen med meg (: