En lapphund og hans roadkill - og gode nyheter

Først - i dag fikk jeg en hyggelig mail fra Optigen borti statene, tittelen var "Thorvald DNA Test Report", og i den der sto det følgende:
"Genotype of your dog is NORMAL/CLEAR.
Risk for developing prcd-PRA: This dog will never develop the prcd form of PRA (progressive rod-cone degeneration form of Progressive Retinal Atrophy).
Significance for breeding: Genetically Normal/Clear dogs can be bred to any dog and will produce no pups affected with the prcd form of PRA"

Hurra hurra hurra :D Jeg må vente på papirutgaven samt sende det inn selv før NKK får registrert det på dogweb, men han er i alle fall FRI :D

Helsestatusen til Thorvald er da som følger;
HD C på høyre side. Men vi har nå bestemt oss for at vi SKAL rerøntge. Veterinæren vår ble nesten sint når jeg ringte og fortalte det, og at hun har sett dårligere hofter enn hans bli frirøntget. Så nå venter vi på at vi får lov til å rerøntge (må vente et halvår). Og i mellomtiden har begge kullsøsknene hans blitt frirøntget, Shira med A-hofter og MacLurven med B-hofter (:

Han ble øyelyst med alt i orden (med unntak av PPM) i oktober i år.

Ellers tok jeg meg fri i går, så fikk mulighet til å gå tur med Thorvaldsen på dagtid, og da ble kameraet med. Førjulstid er fint det altså, men jeg gleder meg til vi bikker 2013 og får lysere dager, for jeg er ikke flink nok til å knote med det lyset som er nå :P I Trondheim har vi ingen snø, men vi har 8 minus og frost da, så vi kan jo late som.. Ellernoe.

Gedigent bilderas (håper dere liker lapphund-i-skogen-bilder..):

Syns de neste to bildene viser rimelig godt hvor mye et bilde kan lyve i forhold til hvordan hunden våre ser ut:

Tjukkas-Thorvald

Tynnas-Thorvald

Bildene er tatt samme dag, samme tur og med, tja, kanskje en times mellomrom, hehe.

Er man gutt, så er man gutt...

....og da må man jo sparke opp halve skogen etterpå! :p

Jeg hadde med en av de absolutt favorittlekene til Thorvald ut på tur - nemlig skinneezen hans. Skinneez er lange bamser uten fyll med pip i hver ende, ser litt ut som et påkjørt dyr (derav kallenavnet roadkill), fine til drakamp, men ikke tyggeleke akkurat. Thorvald absolutt ELSKER sin. Dette er nr 2, den første vi hadde, en rev, avgikk med døden etter at vi glemte den klissvåt i en pose i en hel helg, da ville jeg ikke ta i den (selv om Thorvald nok hadde digget den enda mer). Nå har vi en vaskebjørn. Og Thorvald gjør det meste som kan tenkes for å få leke med roadkillet sitt, han:

Det er lettest å holde blikommando om man ser vekk fra det som frister :P

Men i dag skulle Thorvald få leke heeelt fritt, så skulle jeg ta bilder istedetfor. Og han var ikke vond å be (:

"Kom igjen, lek med meg, da"

Et bilde sier mer enn tusen ord? Dette sier lykke (:

Snutelås!

Høy manke :P