Tredje adventshelga :)

Nå nærmer det seg virkelig jul! Siden jeg og samboer skal feire jul sammen i Trondheim for første gang har det blitt mye ting som må handles og fikses og styres og ordnes, så Thorvald har ikke hatt de mest spennende dagene i det siste, stakkar, og samvittigheten gnager :/ Heldigvis er han en fleksibel kar og er vant med at noen dager bare er sånn.

Men man kan smile søtt i søvne lell :)

I dag var jeg med Jenny (Poter uten grenser) på en atferdskonsultasjon med trening hun hadde for en familie som trengte hjelp med hunden sin, og da trengte de en statisthund. Siden Jennys egne hund (den finske lapphunden Grimm) dessverre er syk lurte hun på om vi kunne stille opp. Og joda, vi kunne nå prøve. Er jo mulig fjortistrynet kunne oppføre seg greit den halvtimen som trengtes :P

Oppgaven vår var ikke så komplisert, bare å holde oss på ca samme sted og gjøre hva vi ville mens de andre nærmet seg - og hell og lykke, Thorvald var jo faktisk skikkelig trenbar (til tider), så vi jobbet litt. Men mest lot jeg ham bare oppleve å sitte helt rolig å se på den andre hunden, uten å føle at han måtte stresse seg opp i tilfelle de skulle leke. Og det gikk faktisk ganske greit! Thorvald ble etterhvert såpass gira at han bare satt og rista, men han fikk til å være kontaktbar og lydhør for det, så da fikk han bare skjelve i bakbeina, hehe.

Thorvald: "plis plis pliiiis kan vi ikke gå bort til dem jeg looover å være snill og grei ååååå bli med da!!!"

In the end viste det seg at Thorvald ikke var så fryktelig skummel og egentlig sånn sett ganske ubrukelig som statist :P Menmen, de fikk nå trent endel lell, og håper nå vi fikk bidratt i en positiv retning selv om Thorvald ikke var stor og skummel nok! Og i tillegg var det kjempelærerikt for meg, siden jeg både fikk være med på muntlig gjennomgang av problematikk og mulige løsninger, og ikke minst den praktiske treninga etterpå. Alltid gøy å lære om hund!

I kveld hadde vi and til middag. Deter ikke Thorvald spesielt glad i... Eller?

 :P Altså, han er egentlig ikke veldig tiggete av seg, han har stort sett skjønt at det ender med en beskjed om å ligge stille på plassen heller enn å få ligge under bordet med oss, så han gjør dette på kommando altså. Men han var ikke spesielt vanskelig å be :P Elsker blikket hans på bildet, er ikke tvil om at han venter på at den andefettbiten samboer holder i hånda er på vei bort til munnen hans :P ..noe den var, selvsagt :)